Mener statsråden at Oslo ikke har store integreringsutfordringer, og hvis ikke, hvorfor mener hun da at Oslo skal bosette 390 nye flyktninger i 2027, mens andre kommuner med store integreringsutfordringer skjermes for bosetting?

Mener statsråden at Oslo ikke har store integreringsutfordringer, og hvis ikke, hvorfor mener hun da at Oslo skal bosette 390 nye flyktninger i 2027, mens andre kommuner med store integreringsutfordringer skjermes for bosetting?

Regjeringen har endret kriteriene for bosetting av flyktninger i 2027. Det skal nå legges stor vekt på høy innvandrerandel, levekårsutfordringer og sekundærtilflytting for å motvirke segregering. Dette har medført at flere kommuner, deriblant Drammen, Fredrikstad og Sarpsborg, ikke er anmodet om å bosette flyktninger.
Samtidig er Oslo kommune anmodet om å bosette hele 390 flyktninger, inkludert 49 enslige mindreårige.
Dette fremstår som lite konsekvent når Oslo kommune har betydelige integreringsutfordringer.
Ifølge SSB har Oslo kommune en innvandrerandel på 26,43 prosent, mot 24,53 prosent i Drammen kommune. SSB viser også at blant flyktninger bosatt i Norge i perioden 2010–2019 som bodde i Oslo i 2024 kommune, hadde 54 prosent flyttet dit fra en annen kommune. Tilsvarende andel for Drammen kommune var 51 prosent.
I SSBs rapport Høy innflytting til mange sentrale kommuner publisert 16. desember 2025, står det blant annet følgende:

«Oslo står i en særstilling blant landets kommuner når det gjelder antall bosatte personer med flyktningbakgrunn.»

og

«Den høye bokonsentrasjonen av flyktninger i hovedstaden skyldes at kommunen bosetter mange flyktninger, men også en høy tilflytting fra andre kommuner.»

Utfordringene er dessuten svært ulikt fordelt innad i Oslo kommune. Enkelte bydeler har en særlig høy konsentrasjon av innvandrere og betydelige levekårsutfordringer. I bydel Stovner er om lag 43 prosent av innbyggerne innvandrere. Ytterligere 21,8 prosent er norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen har nær 65 prosent av innbyggerne innvandrerbakgrunn.
Oslos kommunerevisjon har også nylig dokumentert svake resultater med få flyktninger i arbeid og utdanning etter introduksjonsprogrammet i Oslo kommune.
Når regjeringen selv understreker at bosetting skal motvirke segregering og ta hensyn til eksisterende integreringsutfordringer, er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor Oslo kommune vurderes annerledes enn Drammen og andre kommuner som skjermes.
Det er viktig at statsråden redegjør for hvilke konkrete forhold som begrunner denne forskjellen, og hvordan utfordringene i Oslos mest belastede bydeler er vektlagt.

Regjeringen er opptatt av at bosettingen av flyktninger skal bidra til god integrering. Når kommunene anmodes om å bosette flyktninger, legges det vekt på kriterier som innvandrerandel, levekårsutfordringer, sekundærflytting, arbeidsmarked, kvalifisering og utdanning, og kommunes tjenestetilbud. Anmodningen besluttes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i samarbeid med KS og etter anbefaling fra fylkeskommunene. IMDi har anmodet Oslo om å bosette 390 flyktninger i 2027. Dette er en nedgang fra 600 i 2026.

Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene. Det er kommunene selv som avgjør hvordan de ønsker å svare på anmodningen, herunder om de ønsker å bosette flyktninger og hvor mange de vil bosette. Det er også kommunene som avgjør hvor i kommunen flyktninger skal bosettes.

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger krever særskilt kompetanse og oppfølging, og ikke alle kommuner har etablert slike tilbud. Hensynet til kompetanse, kapasitet og kontinuitet i tjenestene vil derfor også inngå i den samlede vurderingen om hvilke kommuner som anmodes om å bosette gruppen.

Det er godt kjent at enkelte områder i Oslo har levekårs- og integreringsutfordringer. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2027 foreslått 51,44 millioner kroner til områdesatsingen i Oslo kommune, forutsatt at det inngås en ny avtale mellom staten og Oslo kommune fra 2027. Regjeringen har i tillegg foreslått å styrke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 15 millioner kroner til Nav-kontor i områdene som omfattes av satsingen, blant annet for å få flere i arbeid.