Hvordan ser fremdriftsplanen for oppfølgingen av Stortingets vedtak 678 og 679 av 5. mai 2026 ut, med frister for utredning, høring og fremleggelse av lovforslag om regelstyrt momskompensasjon?

Hvordan ser fremdriftsplanen for oppfølgingen av Stortingets vedtak 678 og 679 av 5. mai 2026 ut, med frister for utredning, høring og fremleggelse av lovforslag om regelstyrt momskompensasjon?

Under budsjetthøringene har de frivillige organisasjonene gitt klart uttrykk for skuffelse over regjeringens manglende oppfølging av Stortingets vedtak om regelstyrt momskompensasjon. Organisasjonene har lenge etterlyst tryggere og mer forutsigbare økonomiske rammer for sitt arbeid.

Stortinget vedtok 5. mai 2026 å be regjeringen fremme forslag om regelstyring av finansieringen innen budsjettforslaget for 2027 ble lagt frem. Stortinget presiserte samtidig at organisasjonene fortsatt skal få full kompensasjon etter gjeldende forskrift, uten avkortning. Bestillingen omfattet dermed både finansieringsmodell og en tydelig frist.

I budsjettproposisjonen for 2027 opplyser departementet at regelstyring krever lovforankring, og varsler utredning av grunnlaget for og konsekvensene av en eventuell lovfesting. Det fremgår imidlertid ingen konkret tidsplan for lovforslag eller innføring. Regjeringen legger opp til full momskompensasjon i 2027, men har fortsatt ikke lagt frem forslaget til regelstyring som Stortinget etterspurte.

Full kompensasjon i et enkelt budsjettår gir ikke den samme forutsigbarheten som en regelstyrt ordning. Frivillige lag og foreninger trenger å kunne planlegge aktiviteten sin uten usikkerhet om hvorvidt den årlige bevilgningsrammen vil dekke godkjente søknader.

Når Stortingets frist nå er passert, trengs det en redegjørelse for hva som er gjort, hvilke avklaringer som gjenstår, og når arbeidet skal være ferdig. Behovet for lovarbeid må følges av konkrete frister og involvering av frivilligheten, slik at organisasjonene får vite når den vedtatte omleggingen kan gjennomføres.

Regjeringen er opptatt av stabile og forutsigbare rammevilkår for frivilligheten, og har derfor prioritert full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner helt siden 2021. Det er også i budsjettforslaget for 2027 lagt til grunn full innvilgelse. Gjennom å sikre full kompensasjon siden 2021 har vi gitt forutsigbarhet til sektoren slik at organisasjonene kan planlegge aktiviteten sin. Fra 2026 har vi også gjort det enda enklere for små lag og foreninger å søke om merverdiavgiftskompensasjon. Flere organisasjoner slipper nå kostnader til revisor, og små lag og foreninger må ikke lengre gjøre fradrag for utleie.

Dagens ordning er forskriftsfestet med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. For å oppfylle vedtaket om regelstyring må finansieringen legges om fra dagens rammestyrte bevilgning til en overslagsbevilgning. Bevilgningsreglementet som er vedtatt av Stortinget, fastslår at en overslagsbevilgning må ha hjemmel i regelverk fastsatt av Stortinget, jf. § 5 andre ledd nr. 1. Det innebærer at ordningen må forankres i lov.
Regelstyring av merverdiavgiftskompensasjonsordningen kan framstå som et lite grep. Det er ikke realiteten. En regelstyring av ordningen vil innebære at kompensasjonsnivået ikke lenger tilpasses en årlig bevilgningsramme vedtatt av Stortinget, men fastsettes etter definerte rettigheter eller objektive beregningsregler. Jeg legger til grunn at dette i praksis vil innebære etablering av en rettighetsbasert ordning, hvor utbetalingene følger regelverket automatisk. Stortinget vil da i mindre grad ha kontroll med hvor mye penger som hvert år kan brukes.

Ordninger med overslagsbevilgning er normalt basert på enkeltindividets rettigheter. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner derimot tar utgangspunkt i at organisasjonene årlig søker om kompensasjon, basert på totale driftskostnader med enkelte fradrag. Mer enn 90 prosent av mottakerne i ordningen får midler basert på en beregningsmodell, og ikke faktiske merverdiavgiftskostnader (forenklet modell). I forenklet modell kan driftskostnadene inkludere lønn og flere andre kostnader uten merverdiavgift. Det betyr at enkelte organisasjoner kan få mer i kompensasjon enn de har i faktiske merverdiavgiftskostnader, mens andre kan få mindre enn de har i slike kostnader.

Dagens innretning av ordningen er forsvarlig så lenge Stortinget har mulighet til å styre bevilgningene i årlige budsjetter. Når ordningen skal gjøres regelstyrt er det behov for å se nærmere på hvordan vi kan sikre at ikke enkeltorganisasjoner får for mye eller for lite kompensasjon, samtidig som vi må sørge for at ordningen fortsatt er enkel og ubyråkratisk for små lag og foreninger.

Jeg vil følge opp anmodningsvedtaket ved å utrede grunnlaget for og konsekvensene av en eventuell lovfesting av ordningen. Frivilligheten og idretten ble orientert om dette i møte 6. oktober. Det vil bli opprettet en referansegruppe for arbeidet hvor Frivillighet Norge, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner vil bli invitert til å delta.

Det legges opp til oppstart av arbeidet over jul med ferdigstillelse av utredningen før sommeren. Saken kan da sendes på høring høsten 2027 med fremleggelse av en lovproposisjon til Stortinget vårsesjonen 2028. Da vil nytt regelverk kunne tre i kraft før søknadsfristen for ordningen 1. september 2028.