Vil statsråden sørge for at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) snarest avklarer hvordan apotekfarmasøyter kan få adgang til å utlevere alternative hormonpreparater ved legemiddelmangel, …

Vil statsråden sørge for at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) snarest avklarer hvordan apotekfarmasøyter kan få adgang til å utlevere alternative hormonpreparater ved legemiddelmangel, herunder bytte mellom plaster, gel og/eller spray, når dette er faglig forsvarlig, og dersom dagens regelverk ikke åpner for dette, vil statsråden ta initiativ til nødvendige endringer slik at farmasøyter i apotek har tilstrekkelig handlingsrom til å utlevere alternative legemidler ved legemiddelmangel?

Mangelen på hormonpreparater har over tid skapt store utfordringer for kvinner i overgangsalderen. Selv om forsyningssituasjonen er bedret for enkelte preparater, er det fortsatt utfordringer med tilgangen til flere hormonlegemidler.
Når et hormonpreparat ikke er tilgjengelig, kan det finnes alternativer med samme virkestoff, men i en annen legemiddelform. I dag må pasienten som hovedregel kontakte legen for å få ny resept dersom behandlingen eksempelvis skal endres fra f.eks. plaster til gel eller spray. Dette kan føre til unødvendige behandlingsavbrudd, merarbeid for fastlegene og ekstra belastning for kvinnene som trenger behandlingen.
Apotekfarmasøyter har høy legemiddelfaglig kompetanse og bør kunne bidra til å løse flere slike situasjoner direkte i apoteket, innenfor tydelige faglige rammer som ivaretar pasientsikkerheten.
I Stortingets spørretime 4. mars tok jeg opp muligheten for å gi apotekene større handlingsrom til å tilby alternative hormonpreparater ved mangel. Statsråden uttrykte da vilje til å se nærmere på spørsmålet.
Jeg mener det nå er behov for en konkret avklaring av hvilket handlingsrom apotekfarmasøytene kan ha, hvilke faglige forutsetninger som må være oppfylt, og om dette krever endringer i regelverket. Det er viktig at dette arbeidet prioriteres, slik at kvinnene raskere kan få nødvendig behandling uten unødvendige besøk hos fastlegen.

Jeg er opptatt av at kvinner som trenger hormonbehandling i overgangsalderen, skal ha god tilgang til trygge og effektive legemidler. Temaet omtalte vi i regjeringens kvinnehelsestrategi og fulgte det opp i kvinnehelseløftet, hvor vi har varslet flere tiltak for å forbedre tilgangen til hormonbehandling og annen hjelp til kvinner i overgangsalderen.

Jeg har forståelse for utfordringene som oppstår når det er mangel på enkelte hormonpreparater. Etterspørselen etter slike legemidler har økt betydelig i hele Europa, og flere land opplever forsyningsproblemer, særlig for preparater som administreres gjennom huden, som plaster, spray og gel. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har over tid arbeidet aktivt for å få flere østrogenpreparater tilgjengelig på det norske markedet. Tilgangen til østrogenplaster er nå god etter at et nytt produkt har kommet på markedet, som apotek kan bytte til uten at pasienten trenger ny resept. I tillegg er det åpnet for salg av utenlandske pakninger for å avhjelpe mangel på enkelte preparater.

Samtidig er det viktig å skille mellom bytte av legemidler som er vurdert som medisinsk likeverdige, og bytte mellom ulike administrasjonsformer som plaster, gel, spray eller tabletter. Slike bytter kan innebære endringer i behandling, dosering og oppfølging, og vil ofte kreve en individuell medisinsk vurdering. Den behandlende legen kjenner pasientens sykdomshistorie, eventuelle risikofaktorer og øvrige behandling, og har derfor i utgangspunktet et bedre grunnlag for å vurdere bruken av andre legemiddelformer enn helsepersonell i apotek.

Hensynet til pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet og kvalitet i behandlingen må ligge til grunn for eventuelle endringer i regelverket. Eventuelle forenklinger må ivareta disse hensynene og sikre at pasientene får forsvarlig oppfølging. DMP arbeider kontinuerlig med tiltak for å styrke forsyningssikkerheten og redusere konsekvensene av mangelsituasjoner. I tillegg er det varslet i Helsepersonellplanen at vi skal vurdere å åpne for rekvirering av enkelte reseptbelagte legemidler der dette vurderes som faglig forsvarlig og personellbesparende. Konsekvenser skal utredes før innføring.

Jeg vil også vise til at DMP nylig har varslet et vedtak som innebærer at langt flere kvinner kan få hormonbehandling på blå resept fra 1. desember 2026. Mens refusjon hittil har vært forbeholdt kvinner med prematur eggstokksvikt, tidlig menopause eller særskilte, alvorlige overgangsplager, legger de foreslåtte refusjonskriteriene til rette for at om lag 50 000 flere kvinner kan få dekket hormonbehandling. Ordningen vil omfatte alle legemiddelformer som er godkjent til behandling av overgangsplager, herunder plaster, gel, spray og tabletter. Dette vil kunne bidra til bedre livskvalitet, økt mulighet til å stå i arbeid og bedre tilgang til nødvendig behandling. Målet må være at kvinner som trenger hormonbehandling, både skal ha god tilgang til legemidlene og være sikret en trygg og faglig forsvarlig oppfølging.