Hva gjør regjeringen for å sette kristenforfølgelse høyere på dagsorden i norsk utenrikspolitikk, og hvordan reagerer Utenriksdepartementet på de rapporterte angrepene mot kristne i Etiopia?

Hva gjør regjeringen for å sette kristenforfølgelse høyere på dagsorden i norsk utenrikspolitikk, og hvordan reagerer Utenriksdepartementet på de rapporterte angrepene mot kristne i Etiopia?

Utenriksministeren uttaler seg jevnlig om krig, konflikt og brudd på menneskerettighetene i ulike deler av verden. Samtidig har han vært langt mindre synlig i kampen mot forfølgelse av kristne. Dette er ytterligere aktualisert etter at BBC i går kunne melde om en massakre på rundt 60 kristne i Etiopia. Angrepet føyer seg inn i en rekke alvorlige hendelser hvor mennesker forfølges og drepes på grunn av sin tro. På denne bakgrunn er det relevant å spørre hvordan regjeringen arbeider for å løfte kristenforfølgelse høyere på den utenrikspolitiske dagsordenen, og hvordan norske myndigheter følger opp denne konkrete hendelsen.

Jeg deler representantens bekymring for økende vold og systematiske forfølging av kristne i mange land, og erkjenner at dette må få økt oppmerksomhet i de formelle samtalene Norge har med disse landene.

Regjeringen tar opp brudd på trosfriheten i møter med myndigheter i land der kristne og andre minoriteter forfølges eller hindres i å samles. Det er en sentral del av vår menneskerettighetspolitikk. Norge arbeider også gjennom FN og internasjonale allianser, slik som Artikkel-18 alliansen, for å beskytte sårbare grupper og bekjempe hatefulle ytringer som leder til vold.

Utenriksdepartementet har en egen spesialerepresentant for tros- og livssynsfrihet, og har utarbeidet retningslinjer som skal gi veiledning til ambassadenes arbeid på feltet. Disse gir veiledning i hvordan norske diplomater kan følge med på situasjonen for religiøse minoriteter, rapportere om diskriminering og opprettholde kontakt med lokale kirkeledere og menneskerettighetsforkjempere, som en del av menneskerettighetsarbeidet.

Hendelsen i Etiopia må ses i lys av en sammensatt og langvarig konfliktsituasjon i Oromia. Regionen er preget av væpnet konflikt mellom etiopiske myndigheter og Oromo Liberation Army (OLA). Oromia-regionens myndigheter har lagt ansvaret for de siste angrepene på OLA, og hevder at angrepene har som siktemål å fremprovosere etniske og religiøse motsetninger. Det er så langt ikke fremlagt offentlig dokumentasjon som underbygger disse anklagene, og ingen har tatt på seg ansvaret for angrepene.

Det er derfor grunn til å være varsom med å konkludere om motivet bak angrepene. At ofrene var ortodokse kristne, og at ortodokse samfunn over tid har vært utsatt for vold i området, er dokumentert. Samtidig inngår volden i Oromia i en kompleks konflikt der etniske, politiske og religiøse motsetninger delvis overlapper.

Beskyttelse av sivile står sentralt i våre budskap. I forbindelse med opptrappingen nord i Etiopia siden 23. september, har Norge offentlig understreket at sivile må beskyttes, internasjonal humanitærrett respekteres og at konflikter må løses gjennom dialog og politiske løsninger.

Gjennom støtte til Kirkens Nødhjelp bidrar Norge til arbeid med religiøse aktører, lokale fredsstrukturer, dialog og sosial samhørighet i Etiopia. Arbeidet skal bidra til å forebygge konflikt og fremme fredelig sameksistens på tvers av religiøse og andre identitetsbaserte skillelinjer. Støtten er ikke en direkte respons på de aktuelle angrepene, men inngår i Norges langsiktige arbeid for konfliktforebygging og fredsbygging i Etiopia.

Det vises førøvrig til mitt svar på skriftlig spørsmål fra Joel Ystebø (KrF) 6.11.25 om hvordan regjeringen arbeider for å støtte forfulgte kristne i Nigeria og løfte trosfrihet høyere på den norske utenrikspolitiske dagsordenen.