Hvorfor foreslår regjeringen å bevilge penger til eierskapsregistrering uten å innføre generell tinglysingsplikt, når justiskomiteens flertall understreket at dette hastet ved behandlingen av …

Hvorfor foreslår regjeringen å bevilge penger til eierskapsregistrering uten å innføre generell tinglysingsplikt, når justiskomiteens flertall understreket at dette hastet ved behandlingen av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet i 2024, og hvordan mener statsråden at den valgte løsningen oppfyller Stortingets anmodningsvedtak om obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom?

Stortinget ba i vedtak 756 av 12. juni 2024 regjeringen fremme forslag om obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom. I innstillingen understreket justiskomiteens flertall, inkludert Fremskrittspartiet, at både tinglysingsplikt og obligatorisk eierskapsregistrering hastet av hensyn til kriminalitetsbekjempelse og nasjonal sikkerhet.

Regjeringen foreslår nå å bevilge 96,3 millioner kroner i 2027 til bedre eierskapskontroll. Tiltakene omfatter blant annet elektronisk tinglysing for privatpersoner og plikt til å endre hjemmelsforhold ved skifte og selskapsavvikling, men ingen generell tinglysingsplikt.

Registrering utenfor grunnboken kan medføre at én person registreres som eier, mens en annen fortsatt står som tinglyst hjemmelshaver og er legitimert til å råde over eiendommen. Dette kan skape usikkerhet for politi, kommuner, banker og eiendomsmeglere og gjøre det vanskeligere å avdekke skjulte eierskifter.

Det bes derfor om en konkret begrunnelse for hvorfor regjeringen ikke velger tinglysingsplikt som hovedregel for eiendommer som kan tinglyses, kombinert med særskilte løsninger for øvrige eiendomsobjekter.

Regjeringen utreder spørsmål knyttet en fremtidig ordning med obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom, herunder hvordan en slik ordning teknisk må bygges og hvilke rettsregler som bør på plass for å underbygge en slik ordning.
Formålet med det pågående arbeidet er å komme frem til den registreringsordningen som samlet best kan håndtere samfunnets behov for tilgang til riktige og oppdaterte opplysninger om eierskap til fast eiendom i Norge. Målsetningen er bred og inkluderer styrket kontroll med eiendom av betydning for nasjonal sikkerhet (Meld. St. 9 (2022–2023) samt bidra til styrket innsats for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet (Meld. St. 15 (2023–2024). Videre har regjeringen stilt krav om at løsningen skal gi tryggere og mer effektiv myndighetsutøvelse, opprettholde et effektivt eiendoms- og finansmarked og tilrettelegging for bedre tjenester til næringsliv og innbyggere. Den nye ordningen skal også ta høyde for innføring av EUs sjette hvitvaskingsdirektiv, og det legges opp til at Skatteetatens behov for bedre og moderniserte løsninger vil bli dekket av den foreslåtte ordningen. Arbeidet er også en oppfølgning av flere anmodningsvedtak fra Stortinget, herunder vedtak 756 av 12. juni 2024 hvor Stortinget ba regjeringen fremme forslag om obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom.
Det legges i utredningen opp til obligatorisk eierregistrering og det har regjeringen lagt til grunn som en føring for det videre arbeidet. Spørsmålet videre, som det ikke er endelig konkludert på, er om obligatorisk eierskapsregistrering skal skje ved en tinglysingsplikt eller om tinglysing fortsatt skal være frivillig med en underliggende pliktig eierregistrering for de tilfeller man ikke ønsker eller kan tinglyse. Dette er det fortsatt ikke tatt stilling til og jeg vil komme tilbake til dette ved egnet anledning.
I påvente av ferdigstillelse av utredningsarbeidet har regjeringen forslått i 2027-budsjettet at det bevilges 96,3 millioner kroner til konseptuavhengige tiltak som vil bedre kvaliteten på registrene slik de er utformet i dag. Tiltakene anses som konseptuavhengig fordi de kan gjennomføres selv man ikke foreløpig har tatt stilling til den nærmere innretningen på den fremtidige løsningen. På denne måten ivaretas Stortingets ønske om bedre kvalitet på eierskapsopplysninger, samtidig som vi kan sikre at fremtidige løsninger dekker de faktiske behov samfunnet vil ha for slike opplysninger.