Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 378 · 2026-2027

Hvordan vil statsråden sikre at Oljepionernemnda praktiserer lovens vilkår om «mogleg samanheng» i tråd med Stortingets forutsetninger, slik at søkere med lungekreft etter benzeneksponering ikke møter et strengere årsakskrav enn det loven fastsetter?

Marian Hussein (SV) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng, 26. oktober 2026. Svaret kom 2. november 2026.

Til
Arbeids- og inkluderingsministeren · Kjersti Stenseng
Datert
26. oktober 2026
Besvart
2. november 2026

Spørsmål

Hvordan vil statsråden sikre at Oljepionernemnda praktiserer lovens vilkår om «mogleg samanheng» i tråd med Stortingets forutsetninger, slik at søkere med lungekreft etter benzeneksponering ikke møter et strengere årsakskrav enn det loven fastsetter?

Begrunnelse

Oljepionerene har kjempet lenge for anerkjennelse og kompensasjon for helseskader etter arbeid i norsk petroleumsvirksomhet. NRKs omtale av deling av sensitive personopplysninger om en alvorlig syk kreftpasient viser behovet for trygg og tillitvekkende saksbehandling i Oljepionernemnda.
Representanten er i tillegg blitt gjort oppmerksom på saker der søkere oppfatter at manglende sikker dokumentasjon på årsakssammenheng mellom benzeneksponering og lungekreft blir brukt som argument for avslag på søknad om kompensasjon. Det er grunn til bekymring dersom det i praksis stilles strengere krav enn Stortinget har vedtatt. Særlig når det ikke er klagerett på nemndas vedtak.
Etter lovens § 1 er vilkåret at sykdommen har «mogleg samanheng» med den aktuelle kjemikalieeksponeringen. I Prop. 7 L (2025–2026), punkt 5.2.3.2, understrekes det at dette innebærer et lempeligere årsakskrav enn i de generelle yrkesskadeordningene, uten krav om sannsynlighetsovervekt. Departementet legger også til grunn at vilkåret normalt vil være oppfylt for en oljepioner som har arbeidet innenfor relevant aktivitetsområde og arbeidstakergruppe i fem år og fått påvist lungekreft etter 15 år.
WHOs kreftforskningsorgan, IARC har allerede observert en positiv sammenheng mellom benzeneksponering og lungekreft, men ønsket i sin vurdering av benzen fra 2018 mer forskning før de ville fastslå at benzen forårsaker lungekreft med samme sikkerhet som for akutt myelogen leukemi. Siden 2018 har det etter vår forståelse tilkommet mye ny kunnskap i form av både enkeltartikler og metaanalyser, også basert på den norske offshorekohorten, som peker på tydelig støtte til sammenheng mellom benzeneksponering og lungekreft. I oljepionerenes sak er det derfor helt avgjørende å skille mellom manglende sikker dokumentasjon i form av vurderinger fra IARC og fravær av en mulig sammenheng. Nemnda skal foreta konkrete vurderinger innenfor lovens rammer. Medisinske og forskningsmessige krav til årsakssammenheng må imidlertid ikke føre til at terskelen for kompensasjon heves. Dette er ikke i tråd med lovens beviskrav «mulig». Statsråden bes derfor redegjøre for hvordan det sikres at både de medisinske vurderingene som innhentes, og nemndas avgjørelser, bygger på riktig årsaks- og beviskrav.

Svar

Arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng, 2. november 2026

Kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer ble vedtatt av Stortinget for snart et år siden. Stortinget vedtok i denne forbindelsen bl.a. Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar som beskriver innretningen og rammene for ordningen, jf. Prop. 7 L (2025-2026). Ordningen er i hovedsak i tråd med anbefalingene fra Oljepionerkommisjonens rapport, NOU 2022: 19.

Kommisjonen anbefalte bl.a. at det bør opprettes en uavhengig nemnd som skal forvalte kompensasjonsordningen. Basert på dette ble Oljepionernemnda opprettet. Det fremgår av Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar at nemnda er uavhengig, og at den ikke kan instrueres av departementet om saksbehandlingen eller innholdet i avgjørelsene. Dette gjelder både generelt og i de enkelte sakene. Nemnda er satt sammen av medlemmer som til sammen innehar juridisk og arbeidsmedisinsk kompetanse.

Jeg har innhentet opplysninger om saksbehandlingen fra Oljepionernemnda. De forteller meg at alle søknader blir grundig vurdert. Loven setter tydelige rammer for ordningen, og det gjøres individuelle vurderinger i behandlingen av hver enkelt søker innenfor disse rammene. Dette gjenspeiles også i vedtakene. I tillegg kan nemnda, dersom de finner det nødvendig for å få opplyst saken tilstrekkelig, sende saker til arbeidsmedisinsk vurdering. For nærmere opplysninger om saksbehandlingen henvises det til Oljepionernemnda.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Marian Hussein →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.