Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 369 · 2026-2027

Hvordan vil utdanningsministeren sikre at skolebibliotek får midler i den sammenslåtte ordningen når også fysiske lærebøker og innkjøp av bøker til barnehager skal dekkes av samme ordning, hvordan er …

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) stilte spørsmålet til kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, 26. oktober 2026. Svaret kom 30. oktober 2026.

Til
Kunnskapsministeren · Kari Nessa Nordtun
Datert
26. oktober 2026
Besvart
30. oktober 2026

Spørsmål

Hvordan vil utdanningsministeren sikre at skolebibliotek får midler i den sammenslåtte ordningen når også fysiske lærebøker og innkjøp av bøker til barnehager skal dekkes av samme ordning, hvordan er fordelingen til de ulike formålene tenkt gjennomført i praksis, med tanke på at dagens søknadsordning er svært forskjellig for de tre tilskuddsordningene, og hvordan skal den praktiske fordelingen eller tildelingen foregå?

Begrunnelse

I forslag til statsbudsjett er midler til fysiske lærebøker i skolen, bøker til barnehage og tilskudd til skolebibliotek foreslått slått sammen. Dette er ifølge regjeringen en del av et uttalt mål om mindre øremerking av midler. Det er også foreslått at tilskuddsordningenes formål skal ivaretas.

De tre ulike ordningen forvaltes i dag ulikt. Tilskudd til fysiske lærebøker og barnehager fordeles etter en brøk, hvor kommunene takker ja til Utdanningsdirektoratets tilbud om å motta midler. Kommunene rapporterer ikke på midlene, men Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre stikkprøvekontroller.

Tilskudd til skolebibliotek fordeles i dag etter søknad, der det også ligger en forpliktelse til planer for skolebiblioteket, samt egenfinansiering.

Det er foreslått en økning i den totale tilskuddsrammen, men det er ikke definert hvordan dette skal fordeles mellom de te ulike områdene. Dersom skolebibliotektilskuddet nå fordeles slik de to andre tilskuddene fordeles vil det kunne resultere i mindre tilskudd til flere, slik at det blir vanskeligere å gjennomføre større aktiviteter.

Dersom tildelingen skal skje på samme måte som de til andre tilskuddene vil det også være mindre forpliktende, dersom det ikke foreligger krav om plan for bruk av midlene, eller egenfinansiering.

Forskning viser at satsing på skolebibliotek fører til bedre lesing, men også økt læring i andre fag. Det har en utjevnende effekt. Formidling og veiledning krever ansatte som kan finne riktig bok til riktig leser.

Opplæringsforskriften slår fast at alle elever, uansett bakgrunn, skal ha samme mulighet til å utvikle gode lese- og språkferdigheter. Skolebiblioteket skal bidra til nettopp dette. Forskriften sier også at skolebiblioteket skal utjevne sosiale forskjeller, være tilrettelagt for skolens behov og brukes aktivt i opplæringen.

Fysiske læremidler i skolen og bøker i barnehagen er også viktig. En sammenslåing kan føre til at skoleledere må gjøre prioriteringer.

Svar

Kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun, 30. oktober 2026

Regjeringen har i budsjettforslaget for 2027 foreslått å slå sammen de tre tidligere tilskuddsordningene; tilskuddet til fysiske lærebøker, tilskuddet til skolebibliotek og bøker og tilskuddet til innkjøp av bøker i barnehage til en felles tilskuddsordning på statsbudsjettets kapitel 226, post 62. Regjeringen foreslår å bevilge totalt 339,5 mill. kroner på posten. Forslaget innebærer en styrking på over 94 mill. kroner.

Tilskuddsordningen innebærer at kommuner kan søke om tilskudd til innkjøp av fysiske lærebøker til grunnskolen, til utvikling og styrking av skolebibliotek gjennom personalressurser, kompetanseutvikling og bokinnkjøp, og til innkjøp av bøker til private og kommunale barnehager. Deler av midlene kan brukes til digitale versjoner av de samme læremidlene for elever med dysleksi eller andre lesevansker.

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet vil samarbeide om å utarbeide retningslinjer for den nye ordningen. Det er for tidlig å gi noen oversikt over planlagt fordeling av bevilgningen, men departementet legger vekt på at formålene i de tidligere ordningene skal bli ivaretatt i den nye ordningen, jf. Prop. 1 S (2026-2027).

Ettersom retningslinjene ennå ikke er ferdig, er det også for tidlig å svare på hvordan den praktiske fordelingen eller tildelingen skal foregå. Jeg er imidlertid meget opptatt av den viktige rollen skolebibliotekene har, blant annet i arbeidet for bedre leseferdigheter og leselyst, og jeg vil påse at skolebibliotekene blir ivaretatt i fastsettelsen av retningslinjene.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Sunniva Holmås Eidsvoll →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.