Hvorfor bygges det et så stort og dyrt fengsel tilpasset modere straffegjennomføring og rehabilitering når fengselet uttalt primært skal være et fengsel for vareteksfanger?

Hvorfor bygges det et så stort og dyrt fengsel tilpasset modere straffegjennomføring og rehabilitering når fengselet uttalt primært skal være et fengsel for vareteksfanger?

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2026–2027) en oppstartsbevilgning på 246,1 millioner kroner til nytt Oslo fengsel på Grønland. Kostnadsrammen er 3,2 milliarder kroner, noe som gjør det til det dyreste fengselet i Norge. Med 144 plasser tilsvarer det over 22 millioner kroner per plass.

Ifølge proposisjonen skal det nye fengselet ivareta behovet for varetektskapasitet på Østlandet. Samtidig begrunner regjeringen prosjektet i stor grad med hensynet til moderne straffegjennomføring. Statsråden har uttalt at det er viktig med bygg som er godt tilrettelagt for gjennomføring av straff, og helse- og omsorgsministeren har vist til at innsatte med rus- og psykiske problemer skal få hjelp og bli rehabilitert i et moderne bygg.

Varetektsfanger er imidlertid ikke domfelt og soner ingen straff. Oppholdene er ofte kortvarige, og mange er underlagt restriksjoner som begrenser både aktivitet og kontakt. Rehabiliteringsløp, arbeidsdrift og programvirksomhet er i hovedsak rettet mot domfelte med lengre soningstid. Det er derfor uklart hvorfor et fengsel med varetekt som hovedfunksjon skal dimensjoneres og prises som et fullverdig straffegjennomføringsanlegg.

Det er åpenbart behov for å erstatte dagens Oslo fengsel, som har hatt stengingsvarsel siden 2019. Men når kostnadene er så høye, bør Stortinget få en tydelig redegjørelse for hvilke funksjoner som driver prisen, og om de er tilpasset den faktiske bruken av fengselet.

Da regjeringen overtok, hadde kriminalomsorgen over tid vært nedprioritert, og Oslo fengsel var et av de tydeligste eksemplene. Derfor har regjeringen styrket kriminalomsorgens budsjetter med over 900 millioner kroner og tatt flere strukturelle grep, blant annet både bygget nye og erstatte eldre fengselsbygg, lagt frem stortingsmeldingen «Straff som virker», fremmet flere lovendringer, utviklet og økt opptak til fengselsbetjentutdanningen, siden 2022.
Når det gjelder nytt Oslo fengsel på Grønland skal det først og fremst ivareta behovet for varetektsplasser, men også ha innsatte som gjennomfører fengselsstraff. Fengselet er nedskalert sammenlignet med dagens Oslo fengsel, og at prosjektet er kostnadskrevende, skyldes i hovedsak tomten det bygges på.
Situasjonen ved Oslo fengsel har over lengre tid vært kritisk som følge av dårlig bygningsmessig standard og uegnede soningsforhold. Regjeringen har derfor besluttet å erstatte dagens Oslo fengsel med en tredelt løsning: Et nytt og nedskalert fengsel på dagens tomt på Grønland i Oslo sentrum, i tillegg til utvidet kapasitet på Ullersmo og et nytt fengsel på Ilseng.
I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen startbevilgning til nytt Oslo fengsel på Grønland. De tre prosjektene vil til sammen gi tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet mellom varetekts- og domplasser. Nytt Oslo fengsel på Grønland skal derfor ivareta en viktig del av varetektsbehovet på Østlandet, men vil også ha innsatte som gjennomfører fengselsstraff. Fengselet må derfor være dimensjonert for begge disse innsattegruppene. Videre oppholder mange varetektsinnsatte seg over lengre tid i fengsel, og også disse skal ha et forsvarlig tilbud i tråd med dagens krav til kriminalomsorgen. Varetektsinnsatte er ikke domfelt, og Norge har over tid fått kritikk for utstrakt bruk av isolasjon i varetekt. Jeg er opptatt av at muligheter for aktivitet og fellesskap skal motvirke dette.
Regjeringen er opptatt av at nye fengsler bygges kostnadseffektivt. Kriminalomsorgen og Statsbygg har utviklet et standardkonsept for fengselsbygg som legger til grunn standardiserte, gjenbrukbare og kostnadseffektive løsninger for nye fengsler. Erfaringene viser at denne tilnærmingen har bidratt til kortere planleggings- og byggetid og lavere kostnader, blant annet ved utvidelsen av Ullersmo, som ble gjennomført før planlagt tid og under budsjett.
Standardkonseptet ligger også til grunn for prosjektet for Oslo fengsel på Grønland. Kostnadene ved prosjektet må imidlertid også ses i lys av de særlige rammebetingelsene. Fengselet bygges på en trang tomt i tett bybebyggelse, med boliger og park som nærmeste naboer. Dette gir begrenset fleksibilitet og medfører behov for flere spesialtilpasninger fra standardkonseptet enn ved et fengsel som bygges på en større tomt utenfor byområder. Dette dreier seg blant annet om tilpasninger som følge av krevende grunnforhold, behov for skjerming, forsterkinger i fasade mot Åkebergveien, omfattende rivearbeid av eksisterende bygg og særskilte krav knyttet til byggeplass i tett by.
Det nye fengselet skal gi alle innsatte bedre muligheter for aktivitet, lufting og fellesskap og gjennom dette forebygge negative virkninger av fengslingen, i tråd med kriminalomsorgens samfunnsoppdrag med staff som virker. Prosjektet vil samtidig gi et løft for nærmiljøet gjennom oppgraderte utearealer og en utforming som er bedre tilpasset omgivelsene enn dagens løsning. Dette vil kunne komme både lokalsamfunnet, brukerne av området og fengselets ansatte og innsatte til gode.