Mener statsråden det er rimelig at barnehageprosjekter som er godkjent og finansiert etter tidligere regelverk mister store deler av sitt kapitaltilskudd som følge av ny finansieringsmodell, og vil regjeringen innføre en overgangsordning for disse prosjektene?

Mener statsråden det er rimelig at barnehageprosjekter som er godkjent og finansiert etter tidligere regelverk mister store deler av sitt kapitaltilskudd som følge av ny finansieringsmodell, og vil regjeringen innføre en overgangsordning for disse prosjektene?

Forslaget til nye satser for kapital- og eiendomstilskudd til private barnehager innebærer at nye barnehager fra 2027 ikke lenger får de høyere satsene som tidligere gjaldt de første ni driftsårene. Samtidig omfatter overgangsordningen kun barnehager som var i drift i 2025. Prosjekter som allerede har fått godkjenninger, kommunale vedtak, lånegarantier eller er under bygging, faller dermed utenfor. Disse investeringene er gjort på grunnlag av det tidligere finansieringssystemet, og flere prosjekter risikerer nå å bli ulønnsomme eller stanset. I Kristiansand gjelder dette blant annet to barnehageprosjekter som etter oppgitte tall mister om lag 5,6 millioner kroner årlig i forventet kapitaltilskudd. Dette kan svekke barnehagekapasiteten og skape uforutsigbarhet for aktører som har innrettet seg etter tidligere regelverk. En overgangsordning for påbegynte prosjekter vil bidra til å ivareta forutsigbarhet og legitime forventninger ved større investeringer.

Fra 2027 erstattes de private barnehagenes kapitaltilskudd med et eiendomstilskudd. Omleggingen følger av Innst. 510 L (2024-2025), der Stortinget vedtok å erstatte kapitaltilskuddets differensiering etter godkjenningsår med en felles sats som er lik for alle barnehager. Endringen innebærer at en ny barnehage får lavere tilskudd enn i dag mens barnehagen er ny, samtidig som blir høyere enn i dag når barnehagen er eldre. Over barnehagebyggets livsløp vil de samlede utbetalingene gjennom eiendomstilskuddet være omtrent uendret sammenlignet med kapitaltilskuddet. Stortinget har blant annet begrunnet omleggingen med behovet for å sette eldre barnehager bedre i stand til å kunne gjøre nødvendige oppgraderinger og rehabilitering.
At kapitaltilskuddet skulle erstattes av et eiendomstilskudd har vært kjent for sektoren i flere år. Innretningen av det nye tilskuddet ble i praksis kjent gjennom barnehageavtalen som ble inngått av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus høsten 2024. Denne avtalen ledet senere fram til vedtakene i nevnte Innst. 510 L (2024-2025). Jeg mener derfor sektoren har fått tilstrekkelig med tid til å forberede seg på endringene som nå gjennomføres. Jeg har samtidig forståelse for at barnehagene kan oppleve det som krevende å tilpasse seg til det nye finansieringsregelverket, og jeg er glad for at vi har innført en overgangsordning som sikrer barnehagene mot betydelige reduksjoner i samlet tilskudd i en overgangsperiode. Som representanten viser til, er det imidlertid kun barnehager som faktisk har fått reduksjoner i tilskudd sammenlignet med det tidligere regelverket som omfattes av denne overgangsordningen.
Slik situasjonen er i dag, mener jeg ikke det er grunnlag for å innføre en egen overgangsordning for tilskuddet til eiendom. Vi vil imidlertid følge godt med på virkningene av det nye regelverket og vurdere justeringer dersom vi mener det blir behov for det. Vi vil selvfølgelig også følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 870 av 3. juni 2025, der Stortinget har bedt regjeringen om å innhente erfaringer med det nye eiendomstilskuddet og gjøre «en helhetlig vurdering av treffsikkerheten i tilskudd til eiendom og private barnehager eiendomskostnader».