Bør kommuner- og fylkeskommuner legge til grunn Norges Bank eller markedet sin renteprognose når de skal utarbeide budsjett og økonomiplaner, og hvilke økonomiske konsekvenser vil den eventuelle differansen mellom rentebanene ha for kommunesektoren for perioden 2027-2030?

Bør kommuner- og fylkeskommuner legge til grunn Norges Bank eller markedet sin renteprognose når de skal utarbeide budsjett og økonomiplaner, og hvilke økonomiske konsekvenser vil den eventuelle differansen mellom rentebanene ha for kommunesektoren for perioden 2027-2030?

Renter er en stor utgift og usikkerhet for kommuner- og fylkeskommuner når de skal utarbeide budsjett og økonomiplan for de kommende årene. Hvilken renteprognose som legges til grunn har stor påvirkning på handlingsrommet til den enkelte kommune og fylkeskommune de neste årene. Markedet forventer nå en høyere rente enn Norges Bank, noe som vil redusere handlingsrommet til kommunesektoren ytterligere dersom det inntreffer.

Kommunene og fylkeskommunene skal selv vedta egne årsbudsjetter og økonomiplaner. Årsbudsjettet og økonomiplanen skal være realistiske, og premissene som de bygger på, skal framgå av dokumentene. Dersom utviklingen gjennom året tilsier det, må kommunene og fylkeskommunene justere årsbudsjettet. Dette følger av kravene i kommuneloven til årsbudsjettet og økonomiplanen.
Regelverket sier ikke noe nærmere om hvilken renteprognose som skal legges til grunn. Dette må gjøres ut fra et faglig skjønn i kommunene og fylkeskommunene, og de vil kunne ha ulike kilder å trekke på. Aktører som eksempelvis Kommunalbanken, KLP og Bergen Capital Management, som alle jobber tett mot kommunal sektor, publiserer jevnlig anslag på budsjettrenter framover for kommunene og fylkeskommunene, som kan være til hjelp for kommunene og fylkeskommunene i utarbeidelsen av deres årsbudsjetter og økonomiplaner.
For tiden ligger markedsforventningene fram mot 2030 over Norges Banks rentebane fra Pengepolitisk rapport 3/26, når det korrigeres for Norges Banks uttalte pengemarkedspåslag. Avviket øker utover i perioden, fra oppunder 0,2 prosentpoeng i 2027 til rundt ½ prosentpoeng i 2029.
Ved utgangen av 2025 hadde kommunesektoren en netto renteeksponering på i alt 382 mrd. kroner. Indikatoren gir uttrykk for hvor eksponert kommunesektoren er for en endring i rentenivået og korrigerer for eksempelvis rentekompensasjonsordninger, hvor tilskuddet fra staten følger rentenivået, og selvkosttjenester, hvor økte rentekostnader innenfor disse tjenestene kan dekkes gjennom gebyrene fra innbyggerne. En endring i renten på eksempelvis 0,2 prosentpoeng anslås isolert sett å slå inn i kommuneøkonomien med om lag 0,8 mrd. kroner, eller om lag 0,1 prosent av driftsinntektene. En endring i renten på ½ prosentpoeng vil isolert sett bety nærmere 2 mrd. kroner for kommuneøkonomien, eller rundt ¼ prosent av driftsinntektene. Beregningene er kun en indikasjon på hvordan renten påvirker kommunesektoren. Økte renter gir isolert sett økte finansutgifter, men anslagene tar ikke hensyn til at for eksempel kommunene og fylkeskommunene vil ha bundet renten på deler av gjelden.
Kommuner og fylkeskommuner er selv ansvarlige for egne kapitalkostnader og må i tråd med prinsippet om rammestyring og balansekravet i kommuneloven håndtere renter og avdrag innenfor inntektsrammen som følger av Stortingets vedtak. Det er ingen praksis for at inntektsrammene automatisk økes eller reduseres i tråd med endringer i rentebanene. Kommunene og fylkeskommunene vedtar selv hvilke investeringer de skal gjennomføre og hvordan de finansieres. Hvordan de prioriterer investeringer med tilhørende renter og avdrag opp mot utgifter til den øvrige driften, samt hvordan de utøver gjeldsforvaltningen med hensyn til for eksempel renterisiko, er opp til det enkelte kommunestyre og fylkesting.