Hva er begrunnelsen for at regjeringen heller ikke i statsbudsjettet for 2027 foreslår å inflasjonsjustere det faste kronetillegget i apotekavansen, og når vil statsråden følge opp anbefalingen fra Direktoratet for medisinske produkter om å styrke apotekenes avanse?

Hva er begrunnelsen for at regjeringen heller ikke i statsbudsjettet for 2027 foreslår å inflasjonsjustere det faste kronetillegget i apotekavansen, og når vil statsråden følge opp anbefalingen fra Direktoratet for medisinske produkter om å styrke apotekenes avanse?

Staten fastsetter apotekenes maksimale avanse på reseptpliktige legemidler. Det faste kronetillegget har stått uendret på 29 kroner per pakning siden 2018, til tross for betydelig pris- og kostnadsvekst. Dette har ført til en kraftig reduksjon i den reelle betalingen apotekene får for å utføre sine lovpålagte oppgaver. I desember 2024 anbefalte Direktoratet for medisinske produkter (DMP) en moderat økning i apotekavansen, blant annet for å kompensere for økte kostnader og merarbeid knyttet til legemiddelmangel. Regjeringen har verken fulgt opp anbefalingen i statsbudsjettet for 2026 eller 2027. DMPs gjennomgang av apotekenes regnskapstall for 2024 viser at 47 prosent av norske apotek gikk med underskudd. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved hvor lenge regjeringen mener det er forsvarlig å la den reelle betalingen for apotekenes lovpålagte oppgaver fortsette å falle.

Som jeg har vist til i tidligere svar til Stortinget, blant annet svar på spørsmål 15:1374 (2025-2026) til representanten Nordtug, inneholder NOU 2023:2 flere forslag til regelverksendringer og andre tiltak som må ses i sammenheng. Nåværende organisering av apotekmarkedet innebærer i stor grad vertikal integrasjon mellom apotekkjeder og grossister. Apotekmarkedet må derfor sees på som en samlet verdikjede. Det har lenge vært kjent at et stort antall apotek driftes med tap. I NOU 2023:2 ble det slått fast at de aller fleste av disse apotekene er lokalisert i sentrale strøk og er kjedeeid. NOU-utvalget vurderte at økonomiske gevinster også kan tas ut i grossistleddet eller det kan være andre grunner til å opprettholde et apotek selv om det går med tap isolert sett.

DMPs rapport fra 2024, som vurderer apotekavansen, foreslår en rekke regelverksendringer og andre tiltak i tillegg til en moderat økning i apotekavansen. Apotek- og legemiddelmarkedet er komplekst, og det er avgjørende at eventuelle endringer i regulering og praksis bidrar til å oppfylle de legemiddelpolitiske målene Stortinget har vedtatt, samtidig som veksten i statens og pasientenes legemiddelutgifter begrenses. På denne bakgrunn må både forslaget om en moderat økning i apotekavansen og de øvrige markedsregulerende tiltakene i rapporten vurderes i sammenheng.

Flere av forslagene må utredes nærmere før eventuelle forslag kan sendes på høring. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når de nødvendige utredninger foreligger.