Ifølge Bergens Tidende har nasjonale traumefaglige miljøer uttrykt alvorlig bekymring for traumesenterfunksjonen ved Haukeland universitetssjukehus, og flere utfordringer knyttet til kompetanse, …

Ifølge Bergens Tidende har nasjonale traumefaglige miljøer uttrykt alvorlig bekymring for traumesenterfunksjonen ved Haukeland universitetssjukehus, og flere utfordringer knyttet til kompetanse, bemanning og organisering skal ha vært påpekt gjennom flere år.
Hvordan vil statsråden sikre at disse bekymringene nå blir fulgt opp med konkrete tiltak, og vil statsråden sørge for at økonomiske rammer ikke står i veien for nødvendig bemanning og kompetanse ved traumesenteret?

Bergens Tidende omtaler 14. oktober en alvorlig bekymring knyttet til traumesenteret ved Haukeland universitetssjukehus, som behandler de mest alvorlig skadde pasientene på Vestlandet.
Ifølge artikkelen har utfordringer ved traumesenteret blitt påpekt gjennom fagfellevurderinger over flere år. I vurderingen fra 2025 pekes det blant annet på behov for vaktlag med nødvendig kompetanse, mangelfull kompetansekartlegging, manglende traumekirurgisk overlegefunksjon og utilstrekkelig kompetanse hos teamleder og undersøkende kirurg. Det fremgår samtidig at Haukeland på langt de fleste områder tilfredsstiller minimumskravene i nasjonal traumeplan.
Bekymringen har nå blitt ytterligere aktualisert ved at kirurgiske ledere i Oslo og Trondheim skal ha varslet om økende uro i fagmiljøet og etterlyst snarlige tiltak. Lederen for Nasjonalt senter for Traumatologi uttaler ifølge BT at tidligere bekymringer ikke synes å være løst eller håndtert. Helse vest har på denne bakgrunn bedt Helse Bergen om en redegjørelse.
Helse Bergen mener på sin side at traumesenteret er forsvarlig og at traumepasientene er godt ivaretatt. Samtidig uttaler foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen at han over tid har vært bekymret for traumesenteret, at det er for få leger som går i vakt, og at økonomi raskt blir et hinder når man diskuterer styrking av bemanningen.
Når faglige bekymringer knyttet til behandlingen av noen av de mest alvorlig skadde pasientene har blitt reist gjentatte ganger, mener undertegnede at det ikke er tilstrekkelig å vise til interne prosesser i helseforetaket. Statsråden har et overordnet ansvar for at spesialisthelsetjenesten har rammer som gjør det mulig å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse. Det er derfor behov for å avklare hvordan statsråden vil følge opp situasjonen, og om det vil bli stilt nødvendige økonomiske rammer til disposisjon dersom økonomi hindrer nødvendige tiltak

Innbyggerne skal være trygge på at de får rask og god behandling når alvorlige ulykker og skader oppstår. Robuste traumesentre med nødvendig kompetanse, kapasitet og beredskap er en viktig del av dette. Helseforetakene må sørge for en tilstrekkelig prioritering av dette innenfor de økonomiske rammene som er lagt gjennom budsjettbevilgningene fra Stortinget.
For å besvare representantens spørsmål har jeg innhentet opplysninger fra Helse Vest RHF. Helse Vest viser i sitt svar blant annet til en redegjørelse fra Helse Bergen HF til Helse Vest om traumesenterfunksjonen ved Haukeland universitetssjukehus. Redegjørelsen ble utarbeidet etter at Helse Vest RHF mottok en bekymringsmelding fra Nasjonalt senter for traumatologi.
Helse Vest viser til fagfellevurderingen fra 2025, som viste at traumesenteret på flere områder tilfredsstilte minimumskravene i Nasjonal traumeplan. Samtidig ble det pekt på forbedringsområder, blant annet knyttet til organisering, kompetansen til vaktgående personell og kartleggingen av denne kompetansen. Jeg mener det er viktig at de regionale helseforetakene lytter til bekymringer fra fagmiljøene og sørger for at disse blir fulgt opp på en grundig måte. Helse Vest opplyser at de vil følge opp Helse Bergens arbeid med å sikre riktig kompetanse hos personell som ivaretar traumepasienter, i videre dialog med helseforetaket.
Helse Bergen opplyser at det arbeides kontinuerlig med å sikre nødvendig kompetanse i vaktlagene gjennom blant annet kurs, undervisning, prosedyretrening, simulering og praktiske øvelser. Det er etablert en traumebakvaktsordning med bred tverrfaglig representasjon og erfaring innen traumebehandling. Helse Bergen opplyser videre at foretaket har oversikter over kurs, kompetanse og erfaring for personell i vaktlinjene. Oversiktene benyttes ved planlegging av bemanning, identifisering av kompetansebehov og prioritering av opplæringstiltak.
Helse Bergen arbeider også med å etablere et vaktlag med personell fra flere kirurgiske fagområder, der alle skal ha minst fire års kirurgisk erfaring og gjennomført teamleder-opplæring. Foretaket tar sikte på at ordningen skal være etablert innen januar 2027. Parallelt arbeides det med opplæring og trening av øvrige vaktsjikt for å styrke kompetansen i rollen som undersøkende kirurg.
Jeg merker meg at det er ulike faglige vurderinger av hvordan enkelte deler av tjenesten bør organiseres. Nasjonal traumeplan er et viktig faglig grunnlag for organiseringen av traumebehandlingen og er nå under revisjon. Organiseringen må samlet sett sikre nødvendig kompetanse og god behandling av traumepasientene.
Jeg merker meg videre at Helse Vest og Helse Bergen skal arbeide systematisk med de forbedringsområdene som er identifisert, og med å styrke traumesenterfunksjonen. Jeg forventer at Helse Vest følger utviklingen og følger opp de planlagte tiltakene i tråd med det som er opplyst.