Er det aktuelt for statsråden å utsette endringer av blant annet skoledagen for 1. og 2. trinn slik at de ikke innføres fra og med skoleåret 27/28, slik skolebyrådene i landets tre største byer ber om?

Er det aktuelt for statsråden å utsette endringer av blant annet skoledagen for 1. og 2. trinn slik at de ikke innføres fra og med skoleåret 27/28, slik skolebyrådene i landets tre største byer ber om?

I Dagbladet 14. oktober i år, kan vi lese at skolebyrådene i Norges tre største byer - Oslo, Bergen og Trondheim - er bekymret over mengden forslag med korte høringsfrister fra regjeringen i skolepolitikken. Byrådene reagerer på at regjeringen har et stort antall omfattende endringer i skolen på høring samtidig, med korte frister. De ber om at særlig endringene på 1.-2. trinn utsettes, fordi med nåværende tidsramme er det ikke nok tid til å kunne innføre endringene på en god nok måte.

Det er ikke bare skolebyrådene som reagerer. I et brev gjengitt av Dagbladet i samme sak, slår Utdanningsdirektoratet fast at på grunn av tidsrammen er det begrensede muligheter til å gjennomføre helhetlige analyser og sikre bred involvering og forankring i sektoren.

De første årene i skolen er viktige. De danner grunnlaget for barnas nysgjerrighet, skaperglede og tro på egne evner, som igjen er utgangspunktet for livslang læring, mestring og trivsel. Derfor er det viktig at endringer i barnas skolehverdag er basert på solid kunnskap og skjer i et godt samspill med de som kjenner skolehverdagen best: Lærere, skoleledelse og kommuner.

Utdanningsdirektoratet sendte 21. september 2026 forslag om endringer i organiseringen av skoledagen for 1. og 2. trinn på høring, med høringsfrist 16. november 2026. I høringen inviteres sektor til å gi innspill til overordnede retningsvalg innenfor tre områder: organisering av innholdet i læreplanene, målkonsept i læreplanene og fag- og timefordeling. Det er en viktig presisering at høringen ikke gjelder konkrete forslag til hvordan skoledagen skal utformes, men hvilke retninger og hensyn som bør legges til grunn for det videre arbeidet. Høringen skal gi viktig innsikt i høringsinstansenes synspunkter på retningsvalgene og behovet for endringer, og om mulige konsekvenser av endringene og hvilke hensyn som bør ivaretas i det videre arbeidet. Innspillene vil være en del av kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av forslag til nye læreplaner og fag- og timefordeling for 1. og 2. trinn. Forslagene til konkrete endringer i læreplanene planlegges sendt på høring våren 2027. Den pågående høringen er altså for å få innspill fra sektor til noen viktige retningsvalg, og således et eksempel på en tidlig involvering av sektor som det ikke formelt sett hadde vært nødvendig å gjennomføre. Det oppleves noe paradoksalt å bli kritisert for denne typen tidlig involvering.

Det er ikke planlagt innføring av endringer i læreplanene eller fag- og timefordelingen til høsten 2027 (skoleåret 2027-2028), slik representanten ser ut til å legge til grunn. Dette fremgår også av høringen. Prosessen, slik den er planlagt, tar sikte på at læreplaner skal kunne tre i kraft høsten 2028 (skoleåret 2028-2029). Dette avhenger selvfølgelig også av de innspillene vi får i høringen.

I høringen synliggjør vi at kommunene og skolene kan, innenfor dagens regelverk, gjøre endringer i organiseringen av skoledagen på 1.-2. trinn som kan bidra til å realisere intensjonene i denne høringen allerede fra høsten 2027. Det har skoleeiere allerede i dag handlingsrom til å gjøre dersom de ønsker. Det vil på et senere tidspunkt komme mer informasjon og veiledning knyttet hvordan handlingsrommet kan benyttes i tiden fram mot eventuelle endringer i regelverket.

Avslutningsvis kan jeg informere om at jeg er gjort kjent med at det er kommuner som har meldt om at det er vanskelig å rekke høringsfristen. Jeg har derfor gitt Utdanningsdirektoratet beskjed om at de kommunene som ber om det, kan få noe utsatt frist.