Saksbehandlingstiden hos Lånekassen for søknader om tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne er pr. 25. oktober 2026 oppgitt å være 16 uker. Hvordan mener regjeringen at studentene skal håndtere et …

Saksbehandlingstiden hos Lånekassen for søknader om tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne er pr. 25. oktober 2026 oppgitt å være 16 uker.
Hvordan mener regjeringen at studentene skal håndtere et så langt opphold uten støtten de er avhengige av, hva mener statsråden om uforutsigbarheten i den kraftige økningen i saksbehandlingstid og studentens opplevelse i den aktuelle saken, og hvilke konkrete grep tar statsråden for å kortere ned behandlingstiden?

Jeg har fått en henvendelse fra en innbygger, som tar opp et betimelig spørsmål. Jeg viderebringer det herved til statsråden:

Innbyggeren ønsker å rette oppmerksomhet mot en situasjon som rammer studenter som av ulike helsemessige årsaker er avhengige av ekstrastipend for nedsatt funksjonsevne fra Lånekassen.

Ekstrastipendet gis til studenter som, etter dokumentasjon fra lege, ikke har mulighet til å arbeide ved siden av studiene. Ordningen er derfor spesielt viktig for en gruppe studenter med begrensede muligheter til å supplere inntekten sin.

Da innbyggeren sendte inn søknad 30. juli 2026, oppga Lånekassen en behandlingstid på 9 uker, som er lenge når studiestart er i midten på august. Senere har behandlingstiden blitt økt til 16 uker uten at vedkommende har mottatt noen varsling om dette. 27. august mottok hun mail fra Lånekassen, med beskjed om:

«Henvendelsen du sendte inn må bli vurdert av en saksbehandler, og er derfor lagt i behandlingskø. På grunn av stor saksmengde, kan det gå noe tid før du får svar. Det er ulik behandlingstid for ulike typer søknader og henvendelser. Les mer om de forskjellige behandlingstidene på nettsidene våre. Du vil få beskjed så snart svaret er klart, og du trenger derfor ikke å foreta deg noe. Vennlig hilsen
Lånekassen»

Innbyggeren gikk da inn på nettsidene til Lånekassen for å igjen få bekreftet at behandlingstiden deres er 9 uker. Når behandlingstiden på 9 uker begynte å nærme seg slutten, gikk hun så inn for å sjekke behandlingsstatus, og oppdaget da at behandlingstiden har økt til 16 uker.

Da hun kontaktet Lånekassen 23. september, fikk hun opplyst at også søknader som ble sendt inn mens behandlingstiden var oppgitt til 9 uker nå må forholde seg til 16 uker. De hadde mottatt flere søknader enn de pleier og de behandler fortsatt søknader fra juni, kunne Lånekassen opplyse om.

Konsekvensen er at mange studenter som ikke har mulighet til å jobbe ved siden av studiene, må klare seg uten denne støtten i store deler av høstsemesteret. For noen kan dette bety økonomiske utfordringer knyttet til husleie, mat og andre nødvendige utgifter, spesielt når ting er blitt dyrere.

Jeg er kjent med at saksbehandlingstiden kan være lang for flere sakstyper som må behandles manuelt i Lånekassen. Jeg forstår godt at dette kan være krevende for de som venter på vedtak og utbetaling av lån og stipend.

De fleste søknader som Lånekassen mottar blir saksbehandlet med minimalt med ventetid, gjennom automatiserte vedtak basert på et standardisert regelverk. Lånekassen behandlet i 2025 over en million søknader om lån og stipend, betalingsutsettelse, sletting av renter med mer, der 88 % av sakene ble behandlet uten manuell saksbehandling. Av disse fikk de aller fleste et ferdig vedtak innen to dager fra innsendt søknad. Det er med andre ord gjennomgående lav saksbehandlingstid i Lånekassen for et stort flertall av søknader om lån og stipend.

Enkelte sakstyper krever fortsatt helt eller delvis manuell saksbehandling, noe som innebærer lengre saksbehandlingstid enn for de automatiserte vedtakene. Det gjelder blant annet søknader om tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne, som representanten tar opp. Lånekassen oppgir en saksbehandlingstid på inntil 16 uker for slike søknader når hele eller deler av søknaden må vurderes manuelt. Dette er en øvre grense for denne sakstypen. Mange søknader behandles raskere, avhengig av søknadstidspunkt, sakens kompleksitet og Lånekassens saksbehandlerkapasitet.

Studentene mister ikke stipendet av at saksbehandlingen tar tid. Når søknaden er innvilget, utbetales tilleggsstipendet for hele den perioden det er innvilget for, også tilbake i tid. Ordinært basislån utbetales som normalt den 15. hver måned, siden de fleste slike søknader behandles maskinelt og normalt blir behandlet innen to dager. Det er ikke mulig å motta tilleggsstipend uten å samtidig motta basislån. Dette betyr at studentene vil ha tilgang til en basisstøtte å leve av mens søknader om tilleggsstipendet blir behandlet. Jeg erkjenner at dette ikke kompenserer for tilleggsstipendet i selve ventetiden, men studentene som venter på tilleggsstipend vil altså normalt ha tilgang til støtte til livsopphold gjennom basislånet.

Jeg mener at det er viktig å ivareta at Lånekassen fortsatt videreutvikles til en digital masseforvalter der det store volumet av saker behandles automatisert med minimalt med ventetid. Samtidig bør manuelle henvendelser, herunder blant annet søknader om tilleggsstipendet, saksbehandles uten at ventetiden er uforholdsmessig høy.

Kunnskapsdepartementet har satt mål for Lånekassen om finansiering til studiestart, raske og brukervennlige tjenester og en sikker forvaltning av utdanningsstøtteordningene. Det er opp til Lånekassen å velge hvordan målene nås og å holde saksbehandlingstidene på et forsvarlig nivå. Det forutsetter løpende prioriteringer mellom ulike sakstyper, og direktoratet er selv best egnet til å gjøre disse avveiingene. Lånekassen prioriterer i dag saker som gjelder utbetaling av penger til livsopphold.

I styringsdialogen har departementet forventet kortere saksbehandlingstid og mindre restanser, samtidig som kvalitet og produktivitet skal være i balanse. Departementet har dessuten gitt Lånekassen i oppdrag å løpende modernisere IT-systemene sine. Til dette bevilges det nå om lag 45 millioner kroner i året – noe som også skal bidra til raskere saksbehandling.

Lånekassen arbeider kontinuerlig for å korte ned saksbehandlingstiden og svartiden. Ett av tiltakene er å legge til rette for at flere saker behandles maskinelt, og et annet er målrettet informasjon til søkerne, blant annet om å søke tidlig på året slik at ikke alle søknadene kommer samtidig i høysesongen på høsten.

Jeg har forståelse for at lang saksbehandlingstid kan være utfordrende for Lånekassens kunder, særlig når det dreier seg om støtte til livsopphold, slik tilleggsstipendet er et eksempel på. Kunnskapsdepartementet vil følge utviklingen i saksbehandlingstidene gjennom den ordinære styringsdialogen med Lånekassen, med mål om at ventetiden på søknader om støtte til livsopphold, slik som tilleggsstipendet, på sikt skal bli lavere.