Kan statsråden redegjøre for kostnadsutviklingen i fylkeskommunal kollektivtransport sammenlignet med kommunal deflator?

Kan statsråden redegjøre for kostnadsutviklingen i fylkeskommunal kollektivtransport sammenlignet med kommunal deflator?

Kostnadene i fylkeskommunale buss-, hurtigbåt- og ferjekontrakter over flere år har økt mer enn kommunal deflator. Kontraktene prisreguleres årlig etter avtalte indekser, og differansen mellom indeks og deflator må dekkes innenfor fylkeskommunenes frie inntekter.

Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 72 pst. (77 pst. når en inkluderer momskompensasjon) av sektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunene og fylkeskommunene kan disponere fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring, samferdsel (fylkesveier, kollektivtransport, fylkesveiferjer), tannhelse, regional utvikling og kultur. De prioriterer innenfor sine samlede inntekter til å dekke utgifter på disse områdene. Kollektivtransporten finansieres i tillegg med billettinntekter og øremerkede statlige tilskudd.

Kommunal deflator er et anslag på pris- og lønnsveksten i kommunesektoren og brukes blant annet til å prisjustere rammeoverføringene til kommunesektoren i de årlige statsbudsjettene. Deflatoren er et veid gjennomsnitt som omfatter endringer i lønnskostnader, produktinnsats og bruttoinvesteringer. Fra og med 2026 inngår også merkostnader til pensjon i anslått deflator.
Det kan på de enkelte tjenesteområdene som fylkeskommunene har ansvaret for, være ulik kostnadsvekst fra år til år. Kommunal deflator skal dekke alle kommunale og fylkeskommunale oppgaver, og det må derfor forventes at utviklingen på de enkelte områdene som fylkeskommunene har ansvar for kan avvike fra deflatoren.

Tabellen under viser årlige endringer i kommunal deflator og netto driftsutgifter til kollektivtransport (ekskl. avskrivninger). Den fylkeskommunale kollektivtransporten omfatter buss, båtruter (hurtigbåt og passasjerbåter), T-bane, trikk og bybane. Fylkesveiferjene har en annen trafikal funksjon og kostnadsstruktur enn øvrig kollektivtransport og er ikke inkludert.

Siden det ikke foreligger en egen indeks for prisvekst i kollektivtransport, er kommunal deflator sammenlignet med den årlige veksten i netto driftsutgifter. Tall for netto driftsutgifter er fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) og viser hvordan fylkeskommunene og Oslo kommune har prioritert sine frie inntekter til kollektivtransport. Før 2022 var kollektivtransporten sterkt preget av koronapandemien. Det er derfor sett på perioden fra 2022 til 2025, som er det siste hele året det er rapportert regnskapstall for.

Tabell: Kommunal deflator og netto driftsutgifter til kollektivtransport. Årlig endring og gjennomsnitt i perioden 2022–2025.
Kommunal deflator (pst.) Årlig endring netto driftsutgifter (pst.)
2022–2023 3,7 7,8
2023–2024 4,3 4,4
2024–2025 4,1 2,1
Gjennomsnitt 2022–2025 4,0 4,8

I perioden 2022–2025 økte netto driftsutgifter til kollektivtransport fra 14,4 mrd. kroner til 16,5 mrd. kroner, i løpende kroner. Endringen i netto driftsutgifter har i de enkelte årene vært både høyere og lavere enn kommunal deflator. I gjennomsnitt over perioden var netto driftsutgifter noe høyere enn kommunal deflator.

Som nevnt er ikke den kommunale deflatoren ment å gjenspeile prisveksten innenfor de enkelte områdene som kommunesektoren har ansvar for. Deflatoren viser heller ikke realøkninger i rammetilskudd eller endringer i øremerkede tilskudd i det enkelte år. For eksempel ble rammetilskuddet til fylkeskommunene styrket med 1 mrd. kroner i 2026, begrunnet med kollektivtransport. I 2027 foreslår regjeringen en realvekst på 600 mill. kroner i frie inntekter til fylkeskommunene.

Det er også slik at fylkeskommunenes netto driftsutgifter ikke viser kostnadsveksten i kollektivtransporten. Gjennomførte effektiviseringstiltak, kutt i kollektivtilbudet eller økte takster som følge av økte kostnader vil ikke synes i tallene. Samtidig kan deler av utgiftsveksten skyldes lokale prioriteringer. Å finne de enkelte kostnadsdrivere i kollektivtransporten og betydningen dette har for fylkeskommunes utforming av kollektivtilbudet krever mer inngående analyser, slik det eksempelvis er gjort i rapporten «Fylkeskommunal kollektiv- og ferjetransport – kartlegging og analyse av utvikling i kostnader og tilbud», som ble utarbeidet av Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet i februar 2026. Rapporten viser analyser av kostnadsutviklingen i kollektivtransporten i perioden 2019–2024, og peker på faktorer som særlig har påvirket kostnadene i denne perioden.

Staten har i de årlige statsbudsjettene i de senere årene lagt opp til en vekst i de frie inntektene ut over deflator. Dette gir fylkeskommunene økt handlingsrom til å styrke sine ansvarsområder, herunder kollektivtransporten.