Statens veileder for kommunene om datasentre fra 2023 sier at hyperskala‑anlegg gir «flere arbeidsplasser og tydelige ringvirkninger». Uavhengig av arbeidet med stortingsmeldingen, vil statsråden …

Statens veileder for kommunene om datasentre fra 2023 sier at hyperskala‑anlegg gir «flere arbeidsplasser og tydelige ringvirkninger».
Uavhengig av arbeidet med stortingsmeldingen, vil statsråden allerede nå oppdatere veilederen, slik at kommunene får et grunnlag for å vurdere hvor mange faste arbeidsplasser et datasenter faktisk gir, der byggefase skilles fra driftsfase, direkte jobber fra ringvirkninger, og der det kommer fram hvilken type datasenter det er og hvem kundene er?

Regjeringen skal gå gjennom regelverket for datasentre, men stortingsmeldingen kommer først i 2027, og i mars 2026 stemte flertallet ned forslaget om å utrede en nasjonal konsesjonsordning. Beslutningene tas likevel nå.
Inntil nye regler er på plass, er det kommunene som må avgjøre. Kommunestyrene vedtar reguleringsplanene, ofte med lite kunnskap, mens innbyggerne er usikre på hva de faktisk får. Mange har erfaring med lovnader fra nye næringer som ikke ble innfridd, for eksempel ved vindkraft på land.
I Luster møtte over 200 innbyggere opp på folkemøte om et planlagt datasenter. Det ble lagt fram om lag 180 arbeidsplasser. Først etter spørsmål fra salen kom det fram at om lag 60 var faste etter at anlegget er bygget. Slike tall bør være et krav fra start.
Teknologirådet viser at bransjen selv oppga om lag 4 400 årsverk. Av disse var 403 ansatt hos datasenteroperatørene og 327 innleid. Resten var i hovedsak bygging. SSB finner 2,3 sysselsatte per megawatt i drift, men tallet faller til 1,9 når planlagte anlegg regnes med, fordi store anlegg gir færre driftsjobber per megawatt. Det er det motsatte av hva veilederen sier.
Forskjellen mellom anleggene er stor. Tall fra utbyggerne gir om lag 4,5 driftsårsverk per megawatt for Green Mountains samlokaliseringsanlegg i Enebakk, og om lag 0,4 for Googles planlagte hyperskala‑anlegg i Skien. Likevel legges tallene ofte fram samlet, uten skille mellom anleggstype, kunder, bygging, drift og ringvirkninger.
Teknologirådet slår fast at «ingen statlig myndighet velger ut hvilke prosjekter som skal få bygges hvor». Da står kommunene alene. De trenger svar nå, ikke etter at reguleringsplanene er vedtatt.

Regjeringen jobber med mulige tiltak i både et langsiktig og kortsiktig spor for å sikre kontrollert vekst og at samfunnet får mer igjen fra datasentrene. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har i den forbindelse innhentet et oppdatert kunnskapsgrunnlag om datasenteretableringer og datasenternæringen fra Menon Economics. Rapporten gir informasjon om hvor mange faste arbeidsplasser et datasenter gir, både i byggefase og i driftsfase, og skiller direkte jobber fra ringvirkninger. Menons rapport bygger på Nkoms datasenterregister og Menons eget datagrunnlag for 49 kommersielle anlegg med tall for 2025, mens de økonomiske tallene i Teknologirådets rapport som representanten viser til, er hentet fra SSB sin analyse basert på 26 anlegg og tidligere analyser for årene 2023 og 2024. Rapportene gir på flere punkter et likt bilde av datasenternæringen, men noen steder er tallene forskjellige.
Regjeringen ønsker at kommunene som planmyndighet skal ha tilgang til relevant og oppdatert informasjon når de vurderer og behandler saker om etablering av datasentre.
Regjeringen har lagt frem en datasenterstrategi der et av tiltakene er å støtte kommunene i rollen som planmyndighet for datasenteretableringer og etablere en arena der de kan få veiledning og utveksle erfaringer i forbindelse med datasenteretableringer. Tiltaket innebærer en revidering av Rettleiar for kommunane: Etablering av datasenter fra 2023. Arbeidet med revideringen er allerede igangsatt. Den reviderte veilederen vil blant annet inneholde en oversikt over ulike typer datasentre, og hva kommunen bør ta hensyn til når et datasenter ønsker å etablere seg i kommunen.