Kan statståden gi en oversikt over endringer og sentralisering i ambulansetjenestene de siste 5 årene i alle helseforetak, og alle forslag som ligger til vurdering i helseforetakene som inebærer en sentralisering og kutt i tjenestene

Kan statståden gi en oversikt over endringer og sentralisering i ambulansetjenestene de siste 5 årene i alle helseforetak, og alle forslag som ligger til vurdering i helseforetakene som inebærer en sentralisering og kutt i tjenestene

Det er en bekymring for at det stadig blir gjort sentraliserende endringer i ambulansetjenesten , som i all hovedsak synes økonomisk motivert og ikke faglig motivert. Dette skjer i en tid der ingen av helseforetakene oppnår de faglig anbefalte responstidene for ambulansetjenesten.

Ambulansetjenesten er en sentral del av den akuttmedisinske kjeden og skal sikre befolkningen forsvarlig hjelp i hele landet. De regionale helseforetakene har ansvar for å organisere og dimensjonere tjenesten ut fra blant annet geografi, bosetting, oppdragsmengde og risiko.

For å besvare spørsmålet fra representanten Toppe har jeg bedt om opplysninger fra de regionale helseforetakene som gjengis nedenfor. For de fleste helseforetakene er opplysningene likelydende som i mitt svar på Dokument nr. 15:36 (2026–2027) datert 13. oktober 2026. For noen helseforetak er informasjonen utdypet med utgangspunkt i at innretningen på spørsmålet fra representanten Toppe favner bredere enn bare økonomiske hensyn, slik som var tilfellet med Dokument nr. 15:36 (2026–2027).

Helse Sør-Øst RHF
Oslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF har ansvar for bilambulansetjenesten i Oslo, størstedelen av Akershus og Kongsvinger-regionen i Innlandet. Ambulansetjenesten er organisert med 19 ambulansestasjoner i dette området. Helseforetaket vurderer kontinuerlig beredskapen og befolkningens forventede behov for ambulansetjenester for å sikre best mulig bruk av de samlede ressursene.

Siste fem år er det gjennomført en reduksjon tilsvarende to ambulanser i Oslo. Reduksjonene gjelder dermed tettbygd strøk. Det er ikke gjennomført tilsvarende reduksjoner i ambulansetilbudet i spredtbygde deler av Oslo universitetssykehus HF sitt opptaksområde.

Helseforetaket har i tillegg innført dynamisk beredskapsplanlegging. Dette innebærer at antallet ambulanser tilpasses forventet aktivitet. I perioder med lavere forventet aktivitet, blant annet i enkelte ferieperioder, kan beredskapen reduseres med inntil fem ambulanser. I perioder med forventet høy aktivitet, som nyttårsaften og ved større arrangementer, settes det inn ekstra ressurser. Dette er en løpende tilpasning av beredskapen og ikke permanente endringer i ambulansetilbudet.

Det er per nå ikke vedtatt framtidige endringer i ambulansetilbudet for denne delen av Helse Sør-Øst. Budsjettprosessen for 2027 er ikke avsluttet, og eventuelle framtidige endringer er derfor ikke besluttet. Tilgjengeligheten i ambulansetjenesten følges løpende for å sikre et godt tilbud til befolkningen innenfor vedtatte økonomiske rammer. For prehospital tjeneste er det lagt til grunn et krav om reduksjon tilsvarende 0,75 prosent av årsverksnivået i 2026 (995 brutto årsverk). For prehospital tjeneste utgjør denne reduksjonen ca. 7,5 årsverk. Hvordan dette skal håndteres, herunder hvor mye som vil treffe ambulansetjenesten, må konkretiseres inn mot styrebehandling i desember 2026.

Sykehuset Østfold HF
Sykehuset Østfold HF har ansvar for ambulansetjenesten i Østfold. Ambulansetjenesten er organisert med fem ambulansestasjoner i dette området. Sykehuset Østfold HF har de siste årene styrket ambulansetjenesten i dekningsområdet (spesielt i forbindelse med budsjett 2024 og 2025), og har ikke foretatt kutt i ambulansetilbudet.

Det er per nå ikke vedtatt framtidige endringer i ambulansetjenesten som ligger til helseforetaket. Budsjettprosessen for 2027 er ikke avsluttet, og eventuelle framtidige endringer er derfor ikke besluttet. Forslaget går ut på at det reduseres med en ambulanse (gul) i perioden 02.00-10.00 på tre stasjoner. Det gjelder Askim, Moss og Fredrikstad.
Kapasiteten på disse tre lokasjonene før endring er tre ambulanser i aktiv vakt. Antall utrykning per ambulanse er i gjennomsnittet 0,5 ganger pr natt (en utrykning hver annen natt i perioden 02.00 til 10.00. Det arbeides med å få tall på hvor mange ganger to ambulanser er på oppdrag samtidig. Det vurderes å øke beredskapen med totalt en hvit bil på dagtid. På den måten vil beredskapen økes i den perioden hvor ambulansetjenesten har flest oppdrag i dag. Helseforetaket vurderer at dette er forsvarlig, men tiltakene skal risikovurderes sammen med tillitsvalgte i ambulansetjenesten.

Vestre Viken HF
Vestre Viken HF har over tid styrket ambulansetilbudet i sitt dekningsområde, og har ikke foretatt kutt i ambulansetilbudet. Det har vært noe midlertidig beredskapsreduksjon og omrokkering av ambulanser i forbindelse med sommerferieavvikling, når det er naturlig lavere aktivitet enn resten av året. Vestre Viken HF har også hatt en sporadisk beredskapsreduksjon i form av en enkelt ambulanse ved akutt sykefravær i Drammensregionen på natt, når det er naturlig svært lav aktivitet. Begge tiltakene er ROS-analysert i samarbeid med fagorganisasjoner og vernetjeneste, og drøftet med fagorganisasjonene og vernetjenesten.

Vestre Viken HF styrket ambulansetilbudet senest i 2024, da med å utvide tilbudet fra anestesilegebemannet legebil til også å omfatte en egen intensiv ambulanse for intensivoppdrag. Det er samme personell som benyttes i de to ambulansene. Driften er 24 timer i døgnet, hele året.

Sykehuset i Vestfold HF
Sykehuset i Vestfold HF har ansvar for ambulansetjenesten i Vestfold. Det er ikke foretatt kutt i ambulansekapasiteten de siste fem årene, og det er ikke gjort endringer i ambulansestasjonsstrukturen i perioden.

Sykehuset i Vestfold HF har i perioden styrket den prehospitale kapasiteten ved å øke ambulanseressurser samt økt kapasiteten på syketransportbiler, og ved å innføre anestesilegebemannet bil.

Sykehuset Telemark HF
Sykehuset Telemark har ikke lagt ned ambulansestasjoner eller redusert antall ambulanser de siste fem årene. Siste endring i ambulansestasjonsstrukturen skjedde i 2003, da ambulansestasjonen i Kviteseid ble lagt ned og ressursen flyttet til Seljord. Endringen medførte ikke reduksjon i samlet ressursnivå.

Kapasiteten er styrket de senere årene gjennom:
 etablering av to syketransportbiler
 utvidelse av én dagbil i Skien til døgnbil
 etablering av legebil/intensivtransportbil bemannet med anestesilege
 styrking av ambulansetjenesten i øvre del av fylket i 2014, ved at beredskapen i Vinje ble økt fra én døgnbil og én dagbil til to døgnbiler, og beredskapen i Tinn ble økt fra én døgnbil til to døgnbiler

Det er ikke vedtatt eller foreslått kutt i antall ambulanser eller nedleggelse av ambulansestasjoner. Endringer i ambulansetjenesten vurderes fortløpende av hensyn til beredskap og økonomi, så endringer i fremtiden kan ikke utelukkes.
Sørlandet sykehus HF
Sørlandet Sykehus HF har ikke foretatt kutt i ambulansetilbudet og har over tid styrket ambulansetilbudet i sitt dekningsområde. Særskilt har syketransport blitt styrket med ekstra bil i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord i hhv. 2022, 2023 og 2024. Selv om dette i seg selv avlaster ambulansetjenesten, så har tjenesten også blitt ytterligere styrket i Kristiansands-området med ekstra ambulanse på ettermiddag/kveldstid i 2024. I 2025 ble tilbudet utvidet med anestesilegebemannet legebil til intensivoppdrag, med bemanning deler av døgnet.

Sykehuset Innlandet HF
Det er ikke gjennomført reduksjoner i antall ambulansestasjoner eller akuttambulanser i Sykehuset Innlandet i perioden 2021–2026, men to ambulanser er omgjort til henholdsvis en døgnbemannet akuttbil (uten båreplass) og en til legevaktbil bemannet med ambulansearbeidere (prosjekt omtalt under).

I 2026 er det 26 ambulansestasjoner i Sykehuset Innlandet HFs opptaksområde med 44 operative ambulanseressurser, av disse er det 37 døgnbiler og en døgnbemannet akuttbil i Trysil. I tillegg har Sykehuset Innlandet HF en legebemannet akuttbil på Moelv, som er en akuttmedisinsk ressurs, men som organisatorisk tilhører luftambulanseavdelingen. Totalt utgjør dette 45 akuttenheter.

Sykehuset styrker beredskapen i påsken og ved høytider. Forbedret dynamisk disponering av ambulanseressursene ivaretar akuttberedskapen i hele opptaksområdet, og gir redusert behov for overtid og innleie av personell. Målrettet innsats for godt arbeidsmiljø, og god individuell oppfølging av ansatte, har bidratt til økt nærvær de siste årene.

Endringer gjennomført i perioden 2021 til i dag:
I 2021 ble én ambulanseressurs flyttet fra ambulansestasjonen på Vinstra til ambulansestasjonen på Otta. Den ble samtidig utvidet fra dagambulanse til døgnambulanse. Bakgrunnen var behov for økt kapasitet i regionen, og spesielt lengst nord i Gudbrandsdalen.

I 2022 ble det omdisponert personell/ressurs til samarbeidsprosjektet mellom ambulansestasjon Hamar og Hedmarken interkommunale legevakt, med bemanning av legevaktbil. Dette for å styrke den akuttmedisinske kjeden og øke frekvensen på sykebesøk i hjemmet og i kommunale institusjoner for å minske presset på ambulansetjenesten.

Ambulanseberedskapen i Trysil/Engerdal er styrket ved at én ambulanse, bemannet kun på dagtid i Engerdal, ble omgjort til døgnbemannet akuttbil stasjonert i Trysil.

I 2024 ble det etablert en egen seksjon for planlagt tilrettelagt transport, med mål om bedre ressursutnyttelse, avlastning av akuttambulanser og bedre tilpasset transport for pasientene.

Fra mars 2027 styrkes akuttberedskapen ytterligere med oppstart av Innsatsleder helse som også er en akuttambulanse kl. 08-20 på Moelv. Det foreligger ingen planer for 2027 om å redusere antall ambulanser eller på annen måte redusere akuttberedskapen.
Helse Vest RHF:
Helse Bergen HF
Helse Bergen HF og akuttmedisinsk avdeling har gjennomgått utviklingen i ambulanseberedskapen og viser til at det i perioden er gjennomført enkelte mindre justeringer i ambulanseberedskapen. Reduksjonene som er gjennomført har vært knyttet til en nattambulanse på Sotra (Øygarden kommune) og en i Knarvik (Alver kommune) og har hatt bakgrunn i økonomiske og budsjettmessige tiltak. Samtidig er beredskapen styrket gjennom opprettelse av en dagambulanse i Åsane i 2022, utvidelse til døgnberedskap for en ambulanse i Bergen sentrum i 2026, samt utvidet driftstid for ambulansen i Øygarden som også er i tråd med tiltakene i prehospital plan for foretaket.
Konkret innebærer dette følgende endringer:
 Knarvik ambulansestasjon har fått redusert beredskap på natt med 12 timer, fire netter per uke (mandag-torsdag)
 Sotra ambulansestasjon har fått redusert beredskap 12 timer, én natt per uke (mandag)
 Åsane ambulansestasjon (Bergen) har fått økt beredskap med en dagbil 12 timer, fem dager per uke (ukedager)
 Sentrum ambulansestasjon (Bergen) har fått økt beredskapen fra dagbil til døgnberedskap for en ambulanse.

Samlet gir disse tiltakene en økning på 125 beredskapstimer per uke, mens reduksjonene utgjør 96 timer per uke. Nettoeffekten er dermed en styrking av ambulanseberedskapen på 29 timer per uke sammenlignet med situasjonen i 2020.

Alle de aktuelle endringene er gjennomført i områder som klassifiseres som tettbygd strøk etter Helsedirektoratets definisjoner. Helse Bergen HF har så langt ikke gjennomført reduksjoner i ambulanseberedskapen i spredtbygde områder som følge av økonomiske eller budsjettmessige innsparinger i den aktuelle perioden.

Helse Stavanger HF
Helse Stavanger HF har de siste fem årene gjennomført enkelte organisatoriske og driftsmessige tilpasninger for å sikre god ressursutnyttelse innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Dette omfatter blant annet flytting av ressurser mot områder med høyere oppdragsmengde etter at nye samferdselsforbindelser har redusert kjøretidene i deler av opptaksområdet.

Ved åpningen av SUS Ullandhaug i 2025 ble ambulansetjenesten styrket med en ny dagambulanse som følge av forventet aktivitetsøkning knyttet til todelt drift. I perioder med høyt sykefravær, ferieavvikling og bemanningsutfordringer har enkelte vakter stått ubemannet. Dette er håndtert gjennom aktiv flåtestyring, omdisponering av ressurser og samarbeid med legevakttjenesten for å opprettholde et forsvarlig akuttmedisinsk tilbud.


Helse Fonna HF
Helse Fonna HF har ikke tatt ned noe ordinær drift de siste fem årene. Enkelt dager og unntaksvis kan foretaket ha hatt en ressurs mindre grunnet lav aktivitet eller grunnet akutt sykdom.

Helse Førde HF
Helse Førde HF har en avklart ambulansestruktur etter en helhetlig gjennomgang av ambulansetjenesten (prehospital plan) i perioden 2018–2022. Endringene ble evaluert sammen med involverte kommuner over en periode på to år. I dag har Helse Førde 19 døgnbemannede ambulansebiler, 8 dagbiler og 2 fullverdige båtambulanser. Det er til sammen 29 ambulanseressurser for om lag 107 000 innbyggere i nedslagsfeltet. Det betyr om lag en ambulanseressurs per 3 700 innbyggere, som viser en desentralisert struktur. I opptaksområdet er også ambulansehelikopter i Førde og redningshelikopter (SAR Queen) i Florø. Endringene siste fem årene har vært del av en helhetlig strukturgjennomgang. Flere av tiltakene har økt kapasitet, mens andre har redusert og tilpasset beredskap. Det er etablert hvit ambulanse (syketransport) mandag til fredag i tettbygde strøk. Dagambulanse-tilbudet er utvidet med lengre aktiv tid på ettermiddag og kveld.

I grisgrendte strøk - båtambulanse: Tallet på båter er redusert fra tre til to, med stasjoner i Hardbakke (Solund) og Florø (Kinn). Fartøyene er nå fullverdige ambulansebåt-fartøy. Samtidig er besetningen styrket med egen ambulansearbeider om bord. Det utgjør over 3,5 årsverk.

Ytre Bremanger: Ambulansebilen ble lagt ned i 2022/2023 som del av etableringen av et bedre båtambulansetilbud. Det er fremdeles ambulansebil i Svelgen i Bremanger.

Luster/Sogndal: Ambulansebilen er flyttet fra Luster til en mer sentral plassering i Sogndal. Aktiv tid er utvidet, og det har gitt noe økt bemanning.

Stad (Nordfjordeid): Aktiv tid på dagbilen er utvidet.

Fjaler og Høyanger: Samlet er en døgnbil omgjort til dagbil. Det er en pågående prosess med kommunene for å avklare lokaliseringen av disse ressursene.

Helse Førde HF understreker at den største endringen og sentralisering i akuttmedisinske kjede er reduksjon i tallet på legevakter i kommunene. Dette er omtalt i Meld. St. 23 (2024–2025). Endringen har ført til færre og større legevaktdistrikt, som i liten grad rykker ut til distriktene. Dette har i sin tur økt belastningen på ambulansetjenesten. Det er et viktig bakteppe når man utelukkende stiller spørsmål om spesialisthelsetjenesten sin del av akutt-tilbudet og etterspør samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten


Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord-Trøndelag HF
Helse Nord-Trøndelag HF har 13 operative ambulansestasjoner. Antall ambulansestasjoner og ambulanser er ikke redusert de siste fem årene. I 2026 ble en stasjon styrket fra hjemmevakt og deldøgns kasernert vakt til heldøgns kasernert vakt.

Prosjektet med akuttbilen i Innherred ble etablert som et beredskapsprosjekt mellom helseforetaket og kommunene i området etter overføringen av ambulansestasjonen i Leksvik til St. Olavs hospital HF. Bilen skulle styrke beredskapen i Innherred og tidligere Leksvik-området. Prosjektet ble avsluttet i 2025, da evalueringen viste tilfredsstillende responstider også uten akuttbilen.

St. Olavs hospital HF
St. Olavs hospital HF har 22 ambulansestasjoner. Antall ambulansestasjoner og ambulanser er ikke redusert de siste fem årene. Tjenesten er blant annet styrket ved at hjemmevakt er endret til kasernert vakt i Tydal og etablering av flere syketransportkjøretøy.

Helse Møre og Romsdal HF
Helse Møre og Romsdal HF har 30 ambulansestasjoner. Antall ambulansestasjoner og ambulanser er ikke redusert de siste fem årene. Dette må ses i sammenheng med de vedtatte strukturendringene som omtales nedenfor. Gjennomførte endringer og vedtak må her skilles fra hverandre. Tjenesten er styrket med syketransportressurser i Kristiansund, Molde og Ålesund, og en ekstra dagbil i Kristiansund i forbindelse med etableringen av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal.

I august 2022 ble to ambulansebåter avviklet i forbindelse med åpningen av Nordøyvegen. Dette var knyttet til endrede transport- og beredskapsbehov etter at øysamfunnene fikk fastlandsforbindelse, og var ikke begrunnet i økonomiske innsparinger.

Vedtatte endringer i ambulansestrukturen:
Styret i Helse Møre og Romsdal HF vedtok 17. juni 2026 endringer i ambulansestrukturen i sak 74/26, «Ambulansestruktur 2026–2027. Forslag til omstillingstiltak». Vedtaket omfatter følgende tiltak:

 Aukra og Midsund: Sammenslåing som beredskapsområde er vedtatt.
 Ørskog/Haram: Sammenslåing med lokalisering til Stette er vedtatt, men gjennomføringen er utsatt til foretaket har høstet erfaringer med en-redderressursene på Harøy og i Midsund. Ved gjennomføring blir det én ambulansestasjon mindre, mens begge ambulansebilene beholdes på en felles stasjon.
 Molde: Etablering av en ekstra syketransportbil er vedtatt.
 Ulstein: Ambulanse nr. 1 opprettholdes som døgnbemannet bil. Driftstiden for ambulanse nr. 2 reduseres fra 24 til 12 timer per døgn. Det er samtidig vedtatt å etablere en syketransportbil på dag og kveld for å kompensere for redusert driftstid.
 Harøy og Midsund: De eksisterende døgnambulansene omgjøres til en en-redderressurs med egen akuttbil på hvert sted. Ressursene skal være stasjonert på dagens ambulansestasjoner. En akuttbil er ikke det samme som en ordinær ambulanse.
 Geiranger: Ordinær ambulanse videreføres i perioden mai–august, når de fleste ambulanseoppdragene finner sted. Resten av året, når aktiviteten er svært lav, erstattes døgnambulansen av en en-redderressurs med egen akuttbil på dagens ambulansestasjon.
Stasjonene på Harøy, i Midsund og i Geiranger beholdes for en-redderressursene med egen akuttbil. Den vedtatte, men utsatte sammenslåingen av Ørskog/Haram vil ved gjennomføring gi én stasjon mindre. Vedtaket innebærer også redusert driftstid for én av to ambulanser i Ulstein og overgang fra ordinær ambulanse til en-redderressurs på Harøy og i Midsund, samt i Geiranger utenom perioden mai–august.

Forslag satt på vent – dagbil i Kristiansund:
Arbeidsgruppens forslag om å fjerne dagbilen i Kristiansund ble tatt ut og satt på vent i administrerende direktørs forslag til vedtak. Helseforetaket ville avvente transportbehovet ved endring av sykehusfunksjoner mellom SNR Kristiansund og SNR Hjelset. Tiltaket inngår ikke i styrevedtaket.


Helse Nord RHF
Finnmarkssykehuset HF
Finnmarkssykehuset HF har ikke redusert antall ambulanser de siste fem årene. Tvert imot har foretaket styrket beredskapen gjennom økt bemanning, innføring av to års-turnus ved flere ambulansestasjoner og om lag 12 nye ansatte. Foretaket har
fortsatt 29 ambulanser i beredskap, fordelt på 17 stasjoner. Det har dermed ikke vært noen varig nedjustering av den samlede kapasiteten, bemanningen eller ambulansetilbudet.

De prehospitale tjenestene i Finnmark holder gjennomgående høy kvalitet, og foretaket opprettholder beredskapen for befolkningen. Med bakgrunn i styrevedtak 07/2026 har Finnmarkssykehuset HF startet arbeidet med en ny utviklingsplan for ambulansetjenesten. Planen skal vurdere struktur og bemanning i sammenheng for å sikre en faglig forsvarlig, robust og bærekraftig tjeneste.

Bakgrunnen er ikke redusert aktivitet eller kapasitet, men en kompleks driftssituasjon knyttet til ressursutnyttelse, geografi og tilgang på kvalifisert personell. Som en del av arbeidet skal foretaket, i samarbeid med kommunene, kartlegge tilgjengelige akuttmedisinske ressurser i legevakttjenesten. Foretaket skal også vurdere hvordan samhandlingen mellom tjenestene kan styrkes. Målet er å utnytte de samlede ressursene best mulig og sikre en helhetlig akuttmedisinsk beredskap for befolkningen i Finnmark.

Sommeren 2026 var det en midlertidig reduksjon i beredskapen ved én ambulansestasjon på grunn av bemanningssituasjonen. Reduksjonen var tidsavgrenset og innebærer ikke en varig endring i ambulansetilbudet eller den samlede beredskapen i Finnmark.
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) opplyser at det har vært enkelte endringer i ambulansetjenesten i perioden, men at flere av disse er omdisponeringer av eksisterende ressurser og ikke sentralisering av tilbudet:

 Ambulansen i Bjerkvik ble flyttet til Gratangen etter åpningen av Hålogalandsbrua. Endringen var en tilpasning til endrede trafikk- og responstidsforhold.
 Ambulansestasjonen i Gryllefjord ble avviklet som følge av uegnede stasjonsforhold. Ambulansetilbudet ble samtidig flyttet til Finnsnes.
 Det vurderes å avvikle en dagambulanse i Tromsø, men det er ikke fattet beslutning om dette.
 Det er ikke planlagt avvikling av ambulansestasjonene på Vannøya og Lødingen.
Nordlandssykehuset HF
Nordlandssykehuset HF har ikke redusert eller gjort strukturelle endringer i ambulansetilbudet de siste fem årene. Foretaket har i samme periode fått om lag 100 flere årsverk i de prehospitale tjenestene. Økningen skyldes først og fremst overgangen fra hjemmevakt til kasernert vakt, og ikke flere ambulanser.

Helseforetaket vurderer nå hvordan ambulansetjenesten kan organiseres bedre, men har ikke besluttet konkrete endringer. Bakgrunnen for forslagene er blant annet utfordringer med bemanning, arbeidstidsordninger, arbeidsmiljø og behovet for å opprettholde en forsvarlig beredskap. Følgende endringer er foreslått:

 Andøy: Ambulansestasjonen på Åse foreslås avviklet. Det vil fortsatt være én døgnambulanse i kommunen.
 Bodø: Ambulansestasjonen på Tverlandet foreslås avviklet. Døgnambulansen på Tverlandet foreslås omgjort til dagambulanse og flyttet til Bodø sentrum. Etter endringen vil Bodø ha to døgnambulanser og én dagambulanse.
 Meløy: Én dagambulanse foreslås fjernet. Kommunen vil fortsatt ha to døgnambulanser lokalisert til Engavågen og Ørnes, mens døgnambulansen på Inndyr videreføres.
 Saltdal: Én døgnambulanse foreslås fjernet. Én døgnambulanse videreføres.
 Steigen: Én døgnambulanse foreslås fjernet. Én døgnambulanse videreføres.

Dersom ambulansestasjonen på Tverlandet avvikles, vil ikke ambulansetilbudet bortfalle. Døgnambulansen foreslås omgjort til en dagambulanse og flyttet til Bodø sentrum. Den samlede ambulansekapasiteten i området opprettholdes dermed gjennom en annen organisering av tjenesten.

Nordlandssykehuset HF skal utarbeide en prehospital utviklingsplan. Målet er å bruke personell, kompetanse, teknologi og andre ressurser bedre, samtidig som ambulansetjenesten fortsatt skal ha en desentralisert struktur tilpasset geografi, avstander, værforhold og bosettingsmønster. Arbeidet skal skje i dialog med kommunene.


Helgelandssykehuset HF
Helgelandssykehuset HF har samlokalisert ambulansene i Brønnøy og Sømna ved distriktsmedisinsk senter (DMS) Sør-Helgeland i Brønnøysund. Formålet er å styrke kompetansen, den faglige kvaliteten og den samlede beredskapen.

Om lag 70 prosent av oppdragene til ambulansen som tidligere var lokalisert i Sømna, ble utført i Brønnøy kommune. Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at samlokaliseringen gir bedre ressursutnyttelse og en mer hensiktsmessig fordeling av oppdragene. Helgelandssykehuset HF vurderer at løsningen styrker den samlede beredskapen på Sør-Helgeland.

For å sikre tilstrekkelig bemanning har foretaket også midlertidig omdisponert personell i Lurøy-, Rødøy- og Nesna-området. Personell er flyttet fra ambulansen på Tonnes til ambulansebåten på Kvarøy og ambulansetjenesten på Nesna.

Omdisponeringen sikrer kontinuerlig bemanning med to ambulansearbeidere på ambulansebåten og styrker beredskapen på Nesna. Ved akutte hendelser kan personellet på ambulansebåten også bemanne en fullt utstyrt ambulanse på Tonnes.