Kan statsråden redegjøre for statens tidligere satsinger og særskilte tilskuddsordninger for etablering av ishaller, hvilke resultater disse satsingene ga, hvorfor eventuelle særskilte ordninger ble …

Kan statsråden redegjøre for statens tidligere satsinger og særskilte tilskuddsordninger for etablering av ishaller, hvilke resultater disse satsingene ga, hvorfor eventuelle særskilte ordninger ble avviklet, og om regjeringen vil vurdere å gjeninnføre en ordning med ekstra tilskudd til bygging av ishaller i kommuner og byområder som i dag mangler slike anlegg?

Norge er en vinternasjon, men det er fortsatt store geografiske forskjeller i tilgangen til ishaller. Ishockey, kunstløp og andre isidretter er avhengige av kostbare anlegg som det kan være vanskelig for kommunene og idretten å finansiere alene. Staten har tidligere hatt særskilte satsinger og spillemiddelordninger knyttet til isanlegg. I forbindelse med St.meld. nr. 7 (2004–2005) ble også statlig idrettspolitikk, spillemidler og investeringer i vinteridrettsanlegg behandlet.
Når regjeringen nå arbeider med ny idrettspolitikk, er det naturlig å vurdere om staten igjen bør bidra sterkere til etablering av ishaller, særlig i større byer og områder hvor befolkningsgrunnlaget er betydelig, men hvor slike anlegg mangler. Dette er ofte anlegg som fanger opp ungdom tidlig, og som gir store forebyggende effekter.

De tidligere satsingene som representanten viser til, var rettet mot utvalgte anleggstyper gjennom det anleggspolitiske programmet. Programmet ble etablert i 2003, og den siste avsetningen over hovedfordelingen ble gjort i 2018. Økte tilskudd til ishaller var en del av denne satsingen, sammen med blant annet svømmeanlegg, ridehaller og ekstratilskudd til samlokaliserte anlegg.

I perioden programmet eksisterte, ble det tildelt midler til 36 tiltak knyttet til is- og skøyteanlegg fordelt på 24 anleggssteder. Gjennom programmet mottok ishaller ekstra tilskudd både som kostnadskrevende anlegg, som anlegg i pressområder og gjennom tilskudd til samlokalisering.

I perioden 2003-2006 ble det utbetalt midler til 10 ishaller. Gjennomsnittlig tid fra søknad til utbetaling var tre år. Kun tre prosjekter mottok tilskudd året etter søknad, mens to prosjekter ikke fikk utbetaling før henholdsvis fem og seks år senere.

I perioden 2007-2010 ble det utbetalt midler til tre nye ishaller og tre ombygginger av eldre anlegg. Gjennomsnittlig tid fra søknad til utbetaling var 4,5 år, og det lengste prosjektet hadde en utbetalingstid på ti år.

Fra og med 2011 ble det utbetalt midler til to ishaller. Den ene var en eldre ishall som mottok programsatsingsmidler i to omganger. Midlene ble utbetalt etter henholdsvis to og fire år.

I tillegg ble det fra 2004 tildelt midler til andre typer isanlegg:
• 3 utendørs bandybaner
• 5 innendørs curlinganlegg, hvorav ett senere er lagt ned på grunn av manglende aktivitet
• 2 hurtigløpsbaner, hvorav én er en ombygging fra utendørsbane til hurtigløpshall, og én er en utendørs bane

Det er ingen tvil om at isanlegg har hatt nytte av de ekstra tilskuddene som ble tildelt gjennom det anleggspolitiske programmet. Samtidig har erfaringene med programmet vært blandede. Flere prosjekter det ble søkt midler til ble aldri realisert, og mange av de gjennomførte prosjektene ble ferdigstilt senere enn planlagt. En av årsakene virker å være manglende finansiering. Flere prosjekter virker også å ha vært svakt forankret i vertskommunene, noe som kan ha bidratt til utfordringer knyttet til både finansiering og fremdrift.

Jeg er godt kjent med at Norges idrettsforbund i flere år har foreslått å etablere et nytt nasjonalt anleggspolitisk program. Forslaget bygger delvis på erfaringene fra det tidligere programmet, og ishaller er én av tre anleggstyper som foreslås prioritert særskilt. Vi har løpende dialog med NIF på flere nivåer om dette forslaget.

Med den nye anleggsforskriften, som trådte i kraft i juni i år, har fylkeskommunene fått økt fleksibilitet i fordelingen av spillemidler. Fylkeskommunene kan nå tildele inntil 50 prosent tilskudd til særlig prioriterte anlegg. Prioriteringene skal skje i samarbeid med relevante aktører, som idrettskretsene og de interkommunale friluftsrådene. Muligheten til å gi høyere tilskudd til prioriterte anlegg, for eksempel ishaller, og i større byer med lav anleggsdekning, er derfor allerede til stede.

Om det i tillegg bør etableres et nytt nasjonalt anleggspolitisk program med en særskilt satsing på ishaller, vil vi vurdere i arbeidet med den kommende idrettsmeldingen. I den forbindelse ønsker vi innspill fra både idretten og andre berørte aktører velkommen.