I regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2027 er veksten i frie inntekter for Fedje kommune berekna til berre 1,8 prosent, medan kommunedeflatoren er anslått til 3,8 prosent. Dette inneber ein …

I regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2027 er veksten i frie inntekter for Fedje kommune berekna til berre 1,8 prosent, medan kommunedeflatoren er anslått til 3,8 prosent. Dette inneber ein realnedgang på om lag 2 prosent.
Kan statsråden gjere greie for kvifor Fedje kommune kjem så svakt ut, kva konkrete faktorar og berekningar som ligg bak inntektsveksten på berre 1,8 prosent, og kva som forklarer at kommunen får ein vekst som ligg vesentleg under den berekna kostnadsveksten i kommunesektoren?

Fedje er ein liten øykommune med avgrensa moglegheiter til å hente ut stordriftsfordelar og redusere kostnadene gjennom omorganisering og effektivisering. Når kommunen får ein nominell vekst i frie inntekter på berre 1,8 prosent, samstundes som kommunedeflatoren er berekna til 3,8 prosent, inneber dette ei ytterlegare innstramming i ein allereie krevjande kommuneøkonomi. Det er derfor viktig å få klarlagt korleis inntektssystemet og dei ulike elementa i regjeringa sitt budsjettforslag slår ut for Fedje kommune. Det er særleg ønskjeleg at statsråden konkretiserer kva verknad endringar i innbyggjartal, utgiftsutjamning, inntektsutjamning, regionalpolitiske tilskot og eventuelle overgangsordningar har hatt for den berekna inntektsveksten i 2027.
Det blir bede om ei talfesta oppstilling som viser kor mykje kvar enkelt komponent i inntektssystemet har bidrege til endringa i Fedje kommune sine frie inntekter frå 2026 til 2027.

Den anslåtte veksten i de frie inntektene vil alltid variere mellom kommuner og over tid. Det er ingen endringer i inntektssystemet i 2027, og variasjoner i anslått vekst mellom kommuner skyldes i all hovedsak forskjeller i befolkningsutvikling og andre kriteriedata som brukes i beregningen av rammetilskuddet. I noen tilfeller kan også andre forhold, som endringer i regionalpolitiske tilskudd eller skjønnstilskudd, spille inn.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 er det anslått en nominell vekst i de frie inntektene til Fedje kommune på 1,4 mill. kroner fra 2026 til 2027, noe som tilsvarer en inntektsvekst på 1,8 prosent. Departementet beregner anslag på veksten i de frie inntektene samlet, og har ikke tall for hvordan veksten fordeler seg på de ulike komponentene i inntektssystemet.

Den relativt lave veksten til Fedje skyldes først og fremst en svakere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet og endringer i befolkningssammensetningen. I tillegg er det forhåndsfordelte skjønnstilskuddet til kommunen redusert fra 1 mill. kroner i 2026 til 0,5 mill. kroner i 2027. Distriktstilskuddet som Fedje mottar er videreført og prisjustert med kommunal deflator, og det er ingen vesentlige endringer i inntektsgarantiordningen eller inntektsutjevningen for kommunen i beregningen av vekstanslaget for 2027.

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet får kommunene full kompensasjon for variasjoner i det beregnede utgiftsbehovet, målt med en kostnadsnøkkel som består av en rekke ulike kriterier. Kriteriene oppdateres årlig for å fange opp at endringer i befolkningssammensetningen og andre forhold påvirker kommunenes utgiftsbehov, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Fedje har en nedgang i flere kriterier i det oppdaterte beregningsgrunnlaget for rammetilskuddet i 2027, blant annet antall barn i barnehagealder (1–5 år), antall innbyggere 80–89 år og antall personer med diagnose innen rus og psykiatri. Dette fører til at Fedje har en reduksjon i det beregnede utgiftsbehovet, fra 70,3 prosent over landsgjennomsnittet i beregningen for 2026 til 69,4 prosent over landsgjennomsnittet i beregningen for 2027.

Fedje blir fortsatt regnet som en kommune med et høyt beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet, og kompenseres for dette med et tillegg i rammetilskuddet for 2027 på 28,7 mill. kroner. Men endringene i kriteriedata innebærer altså en reduksjon i det beregnede utgiftsbehovet, som igjen fører til at kompensasjonen gjennom utgiftsutjevningen er noe lavere i 2027 enn i 2026.

Jeg er opptatt av at alle kommuner skal settes i stand til å tilby gode og likeverdige tjenester, og mener at det nye inntektssystemet som denne regjeringen innførte i 2025 legger godt til rette for det. Jeg vil også påpeke at det er inntektsutviklingen over tid som er avgjørende for kommunenes økonomiske handlingsrom. Fedje var blant kommunene som kom vesentlig styrket ut med endringene i inntektssystemet i 2025, noe som var medvirkende til at kommunen hadde en beregnet vekst i de frie inntektene godt over landsgjennomsnittet i forslagene til statsbudsjett for både 2025 og 2026.