Skriftlig spørsmål nr. 317 · 2026-2027
Hvordan tas forventet familiegjenforening med i beregningen når kommunene anmodes om å bosette flyktninger, og vil statsråden sikre at hver kommune får et anslag over samlet forventet ankomst, inkludert familiegjenforente, før kommunen vedtar hvor mange den skal bosette?
Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng, 22. oktober 2026. Svaret kom 30. oktober 2026.
- Fra
- Erlend Wiborg (FrP)
- Til
- Arbeids- og inkluderingsministeren · Kjersti Stenseng
- Datert
- 22. oktober 2026
- Besvart
- 30. oktober 2026
Spørsmål
Hvordan tas forventet familiegjenforening med i beregningen når kommunene anmodes om å bosette flyktninger, og vil statsråden sikre at hver kommune får et anslag over samlet forventet ankomst, inkludert familiegjenforente, før kommunen vedtar hvor mange den skal bosette?
Begrunnelse
Når kommunestyrene tar stilling til anmodninger om å bosette flyktninger, må de ha et mest mulig fullstendig bilde av hvilke forpliktelser vedtaket kan medføre. Familiegjenforening kan innebære at det faktiske antallet personer kommunen skal tilby tjenester til, blir høyere enn antallet som omfattes av bosettingsvedtaket. Dette har betydning for behovet for boliger, barnehageplasser, skolekapasitet, helsetjenester, norskopplæring og oppfølging fra Nav. Kommunene må også kunne vurdere mulige langsiktige utgifter dersom personer ikke kommer i arbeid og blir selvforsørgende. Det er derfor nødvendig å avklare om forventet familiegjenforening inngår i beslutningsgrunnlaget kommunene mottar, hvordan eventuelle anslag beregnes, og hvilken informasjon kommunene får om de økonomiske konsekvensene. Selv om det ikke er mulig å forutsi det nøyaktige antallet familiegjenforente, bør kommunene få et best mulig anslag basert på tilgjengelig kunnskap og tidligere erfaringer. Usikkerheten bør synliggjøres. Kommunestyrene må kunne ta stilling til bosetting på et opplyst grunnlag, og innbyggerne må kunne ha tillit til at vedtakenes samlede konsekvenser er vurdert.
Svar
Arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng, 30. oktober 2026
Staten og kommunesektoren skal i fellesskap løse de nasjonale oppgavene Norge har forpliktet seg til, når det gjelder mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger. Dette er nedfelt i en samarbeidsavtale som ble videreført i år og gjelder for fire år, fra 2026-2029. Partenes forpliktelser etter avtalen følges blant annet opp gjennom Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting av flyktninger, som består av representanter fra stat, kommune og fylkeskommune. Utvalget har ansvar for å fastsette måltall for anmodningen til kommunene, basert på de siste tilgjengelige prognosene fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen. Forventet familiegjenforening inngår ikke i måltallet for anmodningen.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder kommunene om bosetting på bakgrunn av måltallet fastsatt av utvalget, anmodningskriterier fra mitt departement og anbefalinger fra KS og fylkeskommunene. Anmodningen gjelder for ett år av gangen.
Regjeringen har i år endret anmodningskritene for bosetting av flyktninger for å unngå bosetting i områder med levekårsutfordringer og for å øke mulighetene for bosatte flyktninger til raskt å komme i jobb. Det gjør blant at kommuner som Fredrikstad, Sarpsborg og Drammen ikke har blitt anmodet av IMDi om å bosette flyktninger i 2027
Familiegjenforente til bosatte flyktninger flytter som hovedregel til den kommunen der familien bor, og blir ikke bosatt av IMDi. Unntaket er dersom familien fortsatt er i asylmottak. Kommuner får integreringstilskudd når de bosetter personer som får opphold som overføringsflyktninger eller på bakgrunn av søknad om asyl, og for familiegjenforente med disse.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.