Lille norske leksikon er et digitalt oppslagsverk med hovedmålgruppe elever i grunnopplæringen. Oppstarten har vært finansiert av private stiftelser. For å opprettholde tilbudet med gratis kunnskaps- …

Lille norske leksikon er et digitalt oppslagsverk med hovedmålgruppe elever i grunnopplæringen. Oppstarten har vært finansiert av private stiftelser. For å opprettholde tilbudet med gratis kunnskaps- og informasjonsformidling til norske elever trenger Lille norske leksikon fast offentlig finansiering.
Er statsråden enig i at elever trenger gratis tilgang til kvalitetssikret kunnskap på nett, skrevet i et språk de forstår, og vil statsråden sikre en varig finansiering av tilbudet slik at det kan videreføres i 2027?

Kunnskap gir frihet. Alle barn skal ha mulighet til å lære, utvikle seg og delta i samfunnet, uavhengig av bakgrunn, bosted og foreldrenes økonomi. For å lykkes med dette trenger elevene tilgang til kunnskap de både kan stole på og forstå.

SV deler statsrådens ønske om å styrke leseopplæringen. Vi mener det da er viktig å gi alle elever tilgang til gode læringsressurser og lærerne frihet til å velge det som fungerer best for elevene. Digitale verktøy skal brukes når de bidrar til læring. Skjermbruk i skolen skal være pedagogisk begrunnet, men elevene må også utvikle digital kompetanse. Det er ingen motsetning mellom flere fysiske lærebøker og gode digitale læringsressurser.

Siden lanseringen høsten 2024 er det publisert over 4200 artikler i Lille norske leksikon, og leksikonet er lest over 8 millioner ganger. Det brukes mye i skolen, men er også viktig for personer med lesevansker og mennesker som lærer norsk. At leksikonet er gratis, sikrer like muligheter uavhengig av familiens økonomi, og sikrer tilgjengliggjøring.

Den fireårige oppstartsperioden er finansiert med om lag 26 millioner kroner fra private stiftelser. Finansieringen tar slutt ved utgangen av 2026. Store norske leksikon har bedt om 7 millioner kroner i årlig offentlig støtte fra 2027. Dette er ikke tatt inn i regjeringens forslag til statsbudsjett. Uten ny finansiering må Lille norske leksikon legges ned. Etter at faren for nedleggelse ble kjent, har leksikonet mottatt mer enn 13 000 støtteerklæringer.

Private stiftelser har bidratt til å bygge opp en kunnskapsressurs som allerede brukes av elever og lærere over hele landet. Nå handler det om å sikre at denne ressursen ikke går tapt. Barn og unge møter store mengder informasjon på nett, og stadig mer innhold er produsert av kunstig intelligens. Evnen til å finne, forstå og vurdere informasjon blir derfor stadig viktigere. Skal skolen lære elevene å skille mellom pålitelig og upålitelig informasjon, må de også ha tilgang til gode, redaktørstyrte kunnskapskilder.

Lille norske leksikon er utviklet nettopp for dette. Det er gratis og redaktørstyrt, med korte og forståelige artikler på bokmål og nynorsk, kvalitetssikret av fagfolk og prøvd ut av elever. Språket er enklere, men kravene til faglig kvalitet er like høye.

Jeg er enig i at barn trenger kvalitetssikret kunnskap på papir og nett. Det er viktig at de har god tilgang på kunnskap, skrevet på norsk språk og formidlet på en måte som gjør at barna forstår informasjonen og kan bruke den selv. Det gjelder både på skolen og i leksearbeid, men også i livet ellers. Pålitelige kilder til informasjon for barn er det ikke overflod av.

Store norske leksikon er finansiert over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. I 2027 får de etter forslaget 7,5 millioner kroner over statsbudsjettet, i en ordning som Kulturdirektoratet forvalter. Store norske leksikon søkte i år om å få Lille norske leksikon inn i Kulturdirektoratets ordning og om 7 millioner i driftsmidler fra 2027. Bakgrunnen for søknaden er at finansiering fra private faller bort i løpet av 2026.

Jeg er ikke uenig med representanten i at Lille norske leksikon er en godt gjennomarbeidet kunnskapsressurs for barn. Det er likevel ikke rom for alle gode tiltak på et statsbudsjett. Vi har ikke kunnet prioritere Lille norske leksikon i regjeringens budsjettforslag for 2027.