Hvorfor er endringen i utlendingsloven § 94 annet ledd, som åpner for midlertidig arbeidstillatelse uten asylintervju for personer som har hatt kollektiv beskyttelse, ennå ikke satt i kraft, og når vil statsråden gjøre det?

Hvorfor er endringen i utlendingsloven § 94 annet ledd, som åpner for midlertidig arbeidstillatelse uten asylintervju for personer som har hatt kollektiv beskyttelse, ennå ikke satt i kraft, og når vil statsråden gjøre det?

Dagen omtalte 27. september 2026 familien Tsiupa i Bergen. Familien kom til Norge etter fullskalainvasjonen og fikk kollektiv beskyttelse. Begge foreldrene har vært i jobb, og de tre døtrene har bodd i Norge i over fire år. I juli fikk familien beskjed om at tillatelsen ikke blir forlenget. De har søkt beskyttelse, men får ikke lenger jobbe mens søknaden behandles.
I Prop. 65 L (2025–2026) skriver departementet selv at mange i denne gruppen er i jobb, og at det kan lønne seg for samfunnet at de beholder jobben i stedet for å gå over på sosialhjelp. Da er det vanskelig å forstå at endringen som åpner for arbeidstillatelse uten asylintervju fortsatt ikke er satt i kraft.

Regjeringen har foreløpig ikke besluttet når den nevnte endringen i utlendingsloven § 94 skal settes i kraft. Bestemmelsen åpner for at det kan – dersom det er ønskelig – gis midlertidig tillatelse til utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse til å arbeide i påvente av at asylsøknaden blir behandlet, selv om det ikke er gjennomført asylintervju. Formålet er å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i regelverket, slik at Utlendingsdirektoratet og departementet har handlingsrom til å innrette saksflyten på en hensiktsmessig måte.

Jeg understreker at det ikke er gitt at bestemmelsen, når den settes i kraft, vil bli tatt i bruk overfor personer som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse som fordrevne fra Ukraina. Regjeringen har ikke tatt stilling til dette. Som det fremgår av drøftelsen i lovforarbeidene, er bestemmelsen hovedsakelig tiltenkt en situasjon hvor et stort antall personer går over fra en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse til individuell asylsaksbehandling, typisk fordi ordningen avvikles. Dette er ikke tilfellet nå: Ordningen med kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina gjelder fortsatt, de aller fleste får oppholdstillatelsen forlenget, og det er bare i enkelte tilfeller at oppholdstillatelsen blir tilbakekalt eller ikke forlenget. Jeg nevner også at tilnærmet alle ukrainere som i dag får sin asylsøknad behandlet etter det ordinære regelverket, får avslag.
Til slutt vil jeg bemerke at det å åpne for midlertidige arbeidstillatelser i påvente av asylsaksbehandlingen for personer som har hatt kollektiv beskyttelse kan føre til at flere velger å opprettholde asylsøknaden, i stedet for å vende tilbake til hjemlandet, også i en situasjon der avslagsprosenten er høy. Etter omstendighetene vil det derfor kunne være viktigere å unngå insentiver for å bli værende i Norge, dersom det endelige utfallet vil være at de aller fleste må vende hjem.