Hva vil statsråden foreta seg for at arbeidstakere ikke blir ofre for økonomisk kriminalitet på arbeidsplassen etter Økokrims avsløring om at kriminelle nettverk er mer involvert i økonomisk kriminalitet enn tidligere?

Hva vil statsråden foreta seg for at arbeidstakere ikke blir ofre for økonomisk kriminalitet på arbeidsplassen etter Økokrims avsløring om at kriminelle nettverk er mer involvert i økonomisk kriminalitet enn tidligere?

Norsk arbeidsliv er i all hovedsak et seriøst, trygt og stabilt næringsliv med dyktige bedriftsledere som bryr seg om sine ansatte. Dessverre er det ikke slik i alle bedrifter. Derfor er det viktig at useriøsitet og kriminalitet i næringslivet ikke får fotfeste.
Økokrims trusselvurdering for 2026 viser en alarmerende tendens, nemlig at en sentral del av flere kriminelle nettverks virksomhet er blant annet å etablere selskaper i norsk legalt næringsliv.
De kriminelle nettverkene tilpasser seg og er dermed i stand til å bevege seg mellom bransjer, utnytte konkurser og etablere seg der kontroll og tilsyn er svakest. Noe som trekkes frem av Økokrim er at deler av turistnæringen i Norge brukes til organisert økonomisk kriminalitet, med omfattende handelsbasert hvitvasking og med kobling til kinesiske myndigheter. Resultatet for de kriminelle nettverkene er høy gevinst mot en relativt lav risiko. Økokrim har avslørt at de kriminelle nettverkene skjuler systematisk hvem som reelt står bak og utfører arbeidet i en virksomhet, blant annet gjennom stråselskap, stråpersoner og underleverandørkjeder. Det benyttes også registermanipulasjon, der opplysninger om blant annet eierskap og roller endres for å skjule de faktiske forholdene. Undertegnede er bekymret for arbeidstakere som kan bli rammet av slik kriminell virksomhet. Mennesker som ellers er lovlydige borgere og arbeidstakere, kan bli dratt inn i noe de ikke en gang kjenner til eller vet omfanget av.

Økokrims trusselvurdering 2026 viser samme utviklingstrekk som det som over lengre tid er blitt rapportert om fra det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet: Kriminelle aktører og nettverk benytter arbeidslivet som arena for å få egne økonomiske gevinster. Deres aktiviteter innebærer i mange tilfeller å utnytte arbeidstakere, fortrenge andre virksomheter som ønsker å drive i samsvar med regelverket og drive svindel mot det offentlige. Når aktørene og nettverkene skjule seg bak virksomhet som tilsynelatende er lovlig, til dels med hjelp fra profesjonelle tilretteleggere, blir det mer krevende å avdekke og bekjempe denne kriminaliteten.
Jeg er enig med representanten i at det er et særskilt ansvar å beskytte sårbare arbeidstakere mot å bli utnyttet gjennom arbeidslivskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet. Tiltak for å styrke arbeidstakeres rettigheter og hindre utnyttelse står helt sentralt i de to handlingsplanene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som regjeringen har lagt fram.
Trygge og stabile arbeidsforhold gir arbeidstakere best beskyttelse. Derfor er det høyt prioritert for regjeringen å fremme bruken av faste og direkte ansettelser i de virksomhetene hvor arbeidet utføres. Organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere, som bidrar til at flest mulig arbeidstakere omfattes av tariffavtaler, er en annen avgjørende faktor. Vi vet at det er best grobunn for kriminalitet og utnyttelse av arbeidstakere i de deler av arbeidslivet hvor den norske arbeidslivsmodellen står svakest.
I Økokrims trusselvurdering nevnes blant annet drosjenæringen, app-baserte plattformselskaper og privatdrevne velferdsforetak som eksempler på arenaer i arbeidslivet hvor kriminelle aktører og nettverk vinner innpass. Et fellestrekk for disse delene av arbeidslivet er at selvstendige oppdragstakere ofte benyttes i stedet for ordinære ansettelser av arbeidstakere, og det er fravær av tariffavtaler og de samarbeids- og medbestemmelsesordninger som ellers finnes i virksomhetene. Økokrims rapport, og andre rapporter kontrolletater og politiet har lagt fram tidligere, peker på økt sårbarhet for lovbrudd og sosial dumping i deler av arbeidslivet hvor det er lett å etablere virksomhet og hvor det gjelder få reguleringer og formelle krav til kompetanse. Et eksempel på dette er deler av reiselivsnæringen, hvor a-krimsamarbeidet i Nord-Norge har avdekket og slått ned på organiserte og sammensatte lovbrudd fra blant annet utenlandske aktører.
Det er helt nødvendig med bredt samarbeid for å forebygge og bekjempe kriminelle nettverk som opererer i vårt arbeidsliv. Ingen enkeltaktør kan håndtere disse utfordringene alene. Regjeringen har styrket politiet og Arbeidstilsynet. Ulike offentlige myndigheter samarbeider tettere enn tidligere og det er på trappene flere regelverksendringer som vil gi økte muligheter for deling av informasjon mellom offentlige etater i innsatsen mot økonomisk kriminalitet. For å stanse de kriminelle aktørene og beskytte de sårbare arbeidstakerne er det også viktig å fortsette å arbeide nært sammen med partene i arbeidslivet og private virksomheter.