Hva bruker staten og kommunene samlet på eksamen i grunnskolen hvert år, inkludert skolenes tidsbruk, og mener statsråden at dette er forsvarlig ressursbruk når nytten av ordningen er mangelfullt dokumentert og alternative vurderingsordninger allerede er godkjent for montessoriskolene?

Hva bruker staten og kommunene samlet på eksamen i grunnskolen hvert år, inkludert skolenes tidsbruk, og mener statsråden at dette er forsvarlig ressursbruk når nytten av ordningen er mangelfullt dokumentert og alternative vurderingsordninger allerede er godkjent for montessoriskolene?

Eksamen koster penger og tar tid fra andre oppgaver i skolen. Likevel mangler vi en oppdatert oversikt over hva ordningen koster, og et godt nok kunnskapsgrunnlag om hva elevene får igjen for ressursbruken.
En rapport utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet anslo kostnadene ved skriftlig eksamen på 10. trinn til 138 millioner kroner og muntlig eksamen til 155 millioner kroner. Anslagene bygger på gjennomføringen i 2019 og inkluderer beregnede skattefinansieringskostnader. Tallene er altså ikke et uttrykk for dagens utgifter, men viser at det er snakk om betydelige ressurser.
Samtidig har montessoriskolene fått godkjent standpunktkarakterer som eneste sluttvurdering fra skoleåret 2025–2026. Godkjenningen er knyttet til skolens pedagogikk og krav om kvalitetssikring av standpunktvurderingen. Myndighetene har dermed akseptert at elevene kan få en forsvarlig sluttvurdering uten eksamen. Også offentlige skoler bør få større rom til å prøve alternativer.
Metodefrihet i undervisningen gir ikke frihet til å velge bort eksamen. Lærere kan legge opp undervisningen på ulike måter, men må fortsatt forholde seg til eksamensordningen. Det blir derfor rimelig å spørre seg hvor langt metodefriheten rekker når sluttvurderingen ikke er det.
Eksamensgruppa har pekt på mangler i forskningen om eksamens kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Prøveengstelse og stress kan dessuten påvirke elevenes mulighet til å vise hva de kan. Derfor er det viktig å ha en god begrunnelse for ordningen.
Det er ikke nok å vise til at eksamen har lange tradisjoner. Statsråden bør kunne redegjøre for hva ordningen koster, hvilken nytte den gir utover standpunktvurderingen, og hvorfor ressursene er bedre brukt på eksamen enn på undervisning og oppfølging av elevene.

Det siste kunnskapsgrunnlaget sektoren har om samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen er analysen som Vista Analyse utarbeidet i 2020. Ifølge denne var den samlede samfunnsøkonomiske kostnaden for eksamen på 10. trinn om lag 293 mill. kroner i 2019. Imidlertid har det skjedd vesentlige endringer med eksamen siden 2019, blant annet som resultat av utfordringer med lokale og sentrale tekniske løsninger og teknologiske endringer, herunder kunstig intelligens. Disse utfordringene har utløst behov for en rekke tiltak, deriblant omfattende forbedring og testing av tekniske løsninger, styrket arbeid med risikovurderinger, økt vakthold og styrking av sensorenes arbeid. Innenfor tidsfristen til dette spørsmålet, er det ikke mulig å gjøre en så omfattende kostnadsberegning som ville vært nødvendig for å si hva eksamen i grunnskolen nå koster på alle nivåer.
På 10. trinn i grunnskolen skal elevene trekkes ut til sentralt gitt skriftlig eksamen i ett av fagene engelsk, matematikk eller norsk (hoved- og sidemål, eller øvrige første- og andrespråk), og de trekkes ut til én lokalt gitt muntlig eller muntlig-praktisk eksamen. For de fleste elevene betyr dette at de vil ha to eksamener i grunnskolen, eventuelt tre hvis de kommer opp i norsk. Eksamenskarakterene utgjør i underkant av 15% av karakterene på elevenes vitnemål, resten er standpunktkarakterer.
Eksamen har viktige formål og begrunnelser. Det viktigste er at den skal gi en ekstern vurdering av elevenes kompetanse ved slutten av grunnskolen, i tillegg til standpunktkarakterene som settes av elevenes egne lærere. Dette er både viktig for den enkelte elev, og for skolens arbeid med egen vurderingspraksis. Når en elev får en ekstern vurdering av sin fagkompetanse, er det en form for ytre kvalitetssikring.
Standpunkt og skriftlig eksamen måler elevenes kompetanse ulikt, og lik karakter på standpunkt og eksamen er ikke alene et mål i seg selv. Men, har en skole over tid større karakterforskjeller mellom standpunkt og eksamen i ett eller flere fag enn landsgjennomsnittet, kan det indikere ulik vurderingspraksis. Karakterer som gis til eksamen er en tilbakemelding til skolen om hvordan eksterne sensorer vurderer elevenes eksamensprestasjoner, og kan bidra til at skolen og lærerne justerer egen praksis og utvikler sitt eget arbeid med vurdering. Resultatene fra eksamen kan dermed brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget for å vurdere kvalitet og utvikling i opplæringen
Når vi nå over tid har sett at læringsresultatene faller, mener jeg det er viktig at vi ikke bidrar til å redusere skolenes kunnskapsgrunnlag om egen faglig utvikling. Lærerne og skolene skal ha nødvendig lokalt handlingsrom til å velge metoder i opplæringen, men da er det viktig at vi legger til rette for et godt tilbakemeldingssystem gjennom et relevant data- og kunnskapsgrunnlag. Eksamensresultatene en av flere viktige kilder inn i et slikt kunnskapsgrunnlag.
Fra skoleåret 2025–2026 har Utdanningsdirektoratet godkjent en alternativ vurderingsordning for ungdomsskoler som er godkjent etter privatskoleloven og følger Læreplan for montessoriskolen. Bakgrunnen er behovet for en sammenheng mellom montessoripedagogikken, montessorilæreplanene og hvordan elevene på montessoriskoler blir vurdert. Godkjenningen er gitt på vilkår av at Montessori Norge må dokumentere tiltak for å kvalitetssikre standpunktvurderingen i montessoriskolene. Ettersom vedtaket er begrunnet i montessoripedagogikken, betyr det ikke at det er hensiktsmessig å erstatte eksamen med standpunktvurdering i den offentlige skolen. Samtidig kan erfaringene fra montessoriskolene være relevante for det videre arbeidet med vurderings- og eksamensordningene.