Hva gjør regjeringen for å sikre at barn av døve og døvblinde foreldre får reell mulighet til å lære og bruke norsk tegnspråk og opprettholde et tegnspråklig fellesskap, i tråd med barnets beste og prinsippet om likeverdige opplæringsmuligheter, dersom stipendet til folkehøgskoleelever kuttes?

Hva gjør regjeringen for å sikre at barn av døve og døvblinde foreldre får reell mulighet til å lære og bruke norsk tegnspråk og opprettholde et tegnspråklig fellesskap, i tråd med barnets beste og prinsippet om likeverdige opplæringsmuligheter, dersom stipendet til folkehøgskoleelever kuttes?

SV la i forrige periode frem et representantforslag om en handlingsplan for å bedre muligheter for døve og tegnspråklige, som falt fordi regjeringen mente arbeidet allerede er i gang. Med kutt i tegnspråkopplæring for familiene hos Statped, kutt i stipend for døve folkehøgskoleelever og kutt for organisasjoner som Funkis, som skaper møteplasser for tegnspråklige barn, er det svært uklart hvilket arbeid regjeringen gjør for å sikre bedre muligheter for døve og tegnspråklige.

Kutt i stipend for folkehøgskoleelever kan få store konsekvenser døve og tegnspråklige. I dag driver Ål folkehøgskole både folkehøyskole og kurssenter for døve, og har norsk tegnspråk som hovedspråk og arbeidsspråk. Folkehøgskolen gir et bredt utvalg tilbud i og på norsk tegnspråk, og har målgrupper i alle aldre. Et viktig grunnlag for driften er elevtallet, det er derfor store bekymringer tilknyttet stipend da det vil begrense døve elever sine økonomiske muligheter for å gå på folkehøgskolen etter endt grunnskole eller videregående.

Døve elever har uttalt at folkehøgskolen direkte bidro til at de bygget opp et godt selvbilde og et sosialt nettverk med venner, etter en oppvekst med integrering som den eneste døve eleven i deres nærskole. Noen falt ut allerede i videregående grunnet mangelfullt skoletilbud i hjemkommunen. Folkehøgskolen er derfor et viktig ledd for å forberede elevene på overgangen til voksenlivet.

Regjeringens budsjettforslag for 2027 innebærer at andelen stipend som folkehøgskoleelever kan få, endres fra 40 pst. til 15 pst. Denne endringen likestiller stipendandelen med studenter som består et ikke-gradsgivende studieår i høyere utdanning. Endringen vil ikke påvirke hvor mye penger elevene på folkehøgskolene får utbetalt i lån, og dermed har å rutte med underveis i folkehøgskoleåret.
Alle skal fremdeles ha mulighet til å gå på folkehøgskole, inkludert barn av døve og døvblinde foreldre, og det skal Lånekassen legge til rette for.
Når det gjelder Statped sitt tilbud innen tegnspråk, som representanten nevner, er det ikke riktig at dette er kuttet. Statped har et tilbud om deltidsopplæring i og på tegnspråk for elever på 1.-10. trinn som har vedtak om opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven § 3-4. Statped har også et omfattende kurstilbud for foreldre i tillegg til et kurstilbud for søsken av hørselshemmede. Statped gir også tjenester til kommuner og fylkeskommuner knyttet til personer med døvblindhet og kombinerte syns- og hørselstap.