Basert på dette, mener statsråden at dette er grunnlag for et forsvarlig driftsnivå i familievernet og mener statsråden at det er rimelig at tilfeldige vedtak i norske domstoler skal føre til nedlegging av familievernkontor?

Basert på dette, mener statsråden at dette er grunnlag for et forsvarlig driftsnivå i familievernet og mener statsråden at det er rimelig at tilfeldige vedtak i norske domstoler skal føre til nedlegging av familievernkontor?

Domstolen kan fastsette at en forelder skal ha samvær med støttet tilsyn, jf Barnelovens § 42 og § 43a.
Pålegget skal fastsette nødvendige vilkår for samværet, samt timetallet og varighet. I dag blir kostnadene til dette finansiert over driftsbudsjettet til Familievernet, kap 842 Familievern og mekling.
Det vil være helt tilfeldig hvilke saker om samvær som havner i domstolen. Det er også tilfeldig hvor mange slike saker de ulike domstolen får, og dermed hvor mange vedtak om støttet tilsyn domstolen fatter.
Støttet tilsyn er ingen kjerneoppgave for familievernet. Familievernet har heller ikke særskilt kompetanse på dette området. Det burde bety at andre enn ansatte ved familievernkontorene står for den praktiske gjennomføringen av støttet tilsyn, og vi antar at det også er slik det skjer i stor grad.
Slik vi forstår det, er det svært store regionale forskjeller i antall saker om støttet tilsyn.
Samtidig er det ikke mulig for familievernet å planlegge for hvor store kostnadene til dette blir. Paradokset blir dermed at det i realiteten er norske domstoler som bestemmer omfanget på familieverntjenesten.
Vi forstår det slik at det nå er en mulig konsekvens av planlagt driftsramme for f eks Bufetat region øst er at det ikke blir familievernkontor på Otta, Tynset, Kongsvinger, Lillehammer og Askim. Altså ingen familievernkontor mellom Gjøvikg og Trondheim.
Vi antar at det er en lignende situasjon i de andre regionene i Bufetat.

Basert på begrunnelsen forstår jeg spørsmålet slik at representanten lurer på om jeg mener det er hensiktsmessig at samvær med støttet tilsyn finansieres over driftsbudsjettet til familievernet.
Først vil jeg si at samvær med støttet tilsyn er ment for tilfeller der samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte ved samvær eller samværsforelderen trenger støtte eller veiledning ved samvær. Dette følger av lov og forskrift. Støttet tilsyn vil være særlig aktuelt ved vedvarende konflikt mellom foreldre og ved kontaktetablering mellom barnet og forelderen. Omfang og varighet utformes ut fra barnets behov, innenfor et timeantall på 32 timer årlig. Forarbeidene til barneloven fremhever at Bufetat/familieverntjenesten har kompetanse til å bistå familier og barn i saker med foreldrekonflikt, se Prop. 85 L (2012-2013). Videre viser forarbeidene til at antall pålegg fra domstolen er den viktigste faktoren som påvirker kostnadsnivået for tilsynsordningen, og at det var noe usikkerhet med å anslå dette.
Som Barne- og familiedepartementet har varslet i lovproposisjon om ny barnelov og i budsjettproposisjoner, jobber departementet med forslag til ny lov om familievernet. I lovproposisjonen uttalte departementet at det er behov for en grundig gjennomgang av tilsynsordningen og en utredning av reglene om samvær med offentlig tilsyn, se Prop. 117 L (2024-2025) punkt 8.4.4.3 og 8.5.3.2. Videre jobber departementet med oppfølgingen av flere anmodningsvedtak fra Stortinget fra våren 2025 om bedre beskyttelse av barn i foreldretvistsaker og samværssaker. Se vedtak 514-516 fra 18. mars, og vedtak 1007, 1012-1016 fra 11. juni. Vedtakene handler blant annet om tiltak for å begrense samvær i saker med risiko.
Departementet utreder også om det er behov for endringer i ordningen med samvær med tilsyn. Departementet vil bl.a. vurdere finansieringen av ordningen, om barneperspektivet er ivaretatt og om ordningens er effektivt innrettet. Utredningen skjer i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedepartementet (Bufdir). Jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle endringer når saken er ferdig utredet.