Hvordan vil statsråden legge til rette for at kommunene i større grad kan ta en aktiv rolle i boligutviklingen lokalt, og hva mener statsråden bør gjøres for å ivareta hensynet til kvalitet og gode bomiljøer?

Hvordan vil statsråden legge til rette for at kommunene i større grad kan ta en aktiv rolle i boligutviklingen lokalt, og hva mener statsråden bør gjøres for å ivareta hensynet til kvalitet og gode bomiljøer?

Arbeiderpartiregjeringen har satt seg et viktig og ambisiøst mål om å sette i gang byggingen av 130 000 nye boliger innen 2030. Vi vet at mangel på boliger har ført til sterk prisvekst, spesielt i de store byene. Boligmangelen bidrar også til å presse opp prisene i leiemarkedet.
I Austrheim har det lokale firmaet V2 Bygg AS gått i gang med å bygge seniorboliger på Åråsvågen. Dette er boliger det er stort behov for i Austrheim. Dessverre har ikke kommunen anledning til å ta en like aktiv rolle i boligutviklingen som den gjerne skulle ønske. Dette gjør at store deler av samfunnsansvaret overlates til private aktører. Det fordrer at man har private aktører som V2 Bygg AS, som ønsker å ta dette samfunnsansvaret.
Selv om målsettingen om å få fart på boligbyggingen er viktig, må den balanseres mot hensynet til kvalitet på boligene og gode bomiljøer. V2 er en liten bedrift som har stort fokus på kvalitet, men slik er det ikke nødvendigvis i hele bransjen. Vidar Tresvik i V2 beskriver godt hva behovet er i en sak i Avisa Nordhordland:

"Ta for eksempel kvalitetskontrollen av nye bygg. Me treng ein gamaldags bygningskontroll som sjekkar at nye hus har rett kvalitet. Då kan me verta kvitt useriøse firma, og kundane kan vera trygge på at dei får kvalitet."

Jeg vil takke representanten for et viktig og relevant spørsmål. Regjeringen har igangsatt mange tiltak for å legge til rette for boligbygging. Regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030 er konkretisert gjennom følgende delmål: 1) legge til rette for boligbygging, 2) ta bedre i bruk eksisterende bygg og 3) legge til rette for et velfungerende leiemarked.

Overordnet vil jeg begynne med å si at jeg er opptatt av å gjøre bygging av boliger enklere og mer forutsigbart, samtidig som vi legger til rette for boliger med gode kvaliteter og at vi har boligene vi trenger. Vi forenkler og moderniserer flere regelverk, blant annet byggteknisk forskrift. I tillegg har regjeringen satt mer fart i arbeidet med å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksprosesser. Vi har også nylig hatt på høring forslag om et eget lån i Husbanken for å få fart på ombygging av bygninger til bolig, og flere nye ordninger skal bidra til at vi har de boligene vi trenger (blant annet tilskudd til aldersvennlig oppgradering av egen bolig og forsøk med tilskudd til kommunale kjøp av borettslagsleiligheter). I tillegg bidrar vi til å videreutvikle verktøy for boligbehovsanalyser som etter hvert kan benyttes både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dette skal gi bedre kunnskapsbasert planlegging som kan bidra til at boligbyggingen i større grad samsvarer med befolkningens behov og utvikling i boligmarkedet.

Når det er sagt, vil jeg understreke at en viktig del av boligsatsingen er å bidra til at kommunene er best mulig rustet til å ta sitt boligpolitiske ansvar. Det er kommunen som planmyndighet som har hovedansvaret for å sikre hensynet til kvalitet og gode bomiljøer. Kommunene har mange muligheter til å stille kvalitetskrav gjennom kommune- og reguleringsplanene. Det er i hovedsak opp til den enkelte kommune å avgjøre hvordan disse skal formes, innenfor de reglene nasjonalt lovverk setter. For å kunne gi mer veiledning til kommunenes arbeid innenfor planlegging, har regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2027 satt av penger til å styrke de nordligste fylkeskommunenes hjelp til kommunenes planarbeid.

Departementet har videre bidratt til utviklingen av et nytt verktøy som gjør det lettere å analysere hvor mange og hva slags type boliger som bør bygges lokalt framover. Vi har også gitt kommunen bedre verktøy for å bidra til inkluderende og mangfoldige boligområder. Fra 1. juli 2026 var endringer i plan- og bygningsloven på plass som gir kommunene mulighet til å ta inn i arealplanene at boliger i et nytt utbyggingsområde skal organiseres som borettslag.

I arbeidet med å forenkle og modernisere TEK må vi balansere flere hensyn. Vi vil gjøre det raskere og billigere å bygge, men vi skal også ha gode og trygge boliger for framtiden. Vi gjør forenklinger på et godt faglig grunnlag, slik at vi kan vurdere både gevinster og hvilke kvaliteter vi eventuelt kan miste. Jeg vil også poengtere at forenkling og lempelser ikke nødvendigvis betyr dårligere bokvalitet. Lempeligere og mer fleksible krav til f. eks dagslys kan gi bedre og mer funksjonelle planløsninger og spare areal samtidig som det kan gi lavere byggekostnader.

Lån fra Husbanken skal bidra til å nå boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd, og gjør at det kan settes i gang bygging av flere viktige prosjekter med kvaliteter som samfunnet trenger. Lån til boligkvalitet skal fremme samfunnsmessig viktige kvaliteter som miljø og tilgjengelighet i nye og eksisterende boliger. Siden lån til boligkvalitet ble innført i 2020 og til og med 2025, har det blitt gitt tilsagn om lån til oppføring av 10 699 boliger og lån til oppgradering av 4 110 boliger. Lånene gis til bygging av miljøvennlige boliger, til livsløpsboliger og til oppgradering av eksisterende boliger. Regjeringen har hatt på høring forslag til endringer i Husbankens kriterier for lån til boligkvalitet på høring. I høringen foreslår regjeringen nye kriterier for å sikre at ordningen bidrar til utvikling av boliger med lavere klimaavtrykk, stimulerer til oppgradering av eksisterende boliger, gir mer fleksible krav for lån til oppgradering og åpner for å gi lån til å transformere ulike bygg til boliger. Alle disse låneordningene er altså viktige for å bidra til at det bygges boliger med god kvalitet.

Representanten er i sitt spørsmål opptatt av kvalitetskontroll av nye bygg som bygges. Det har vært pekt på utfordringer med reglene for tilsyn, kontroll, ansvar og kvalifikasjoner i byggesaker i mange år. Boligbygging er et samarbeidsprosjekt mellom private aktører og plan- og byggesaksmyndighetene. Dette samarbeidet er avhengig av seriøse aktører i næringen som representanten viser til, og samtidig er det avgjørende at kommunen har ressurser og verktøykasse til å følge opp. Nå tar regjeringen grep. Vi vil forenkle og forbedre reglene for å sikre tryggere bygg, færre forsinkelser, økt produktivitet og fleksibilitet i oppgaveløsingen. Jeg har tidligere varslet at vi vil styrke kontroll og tilsyn i byggesaker, spisse kompetansekravene til foretakene og gjøre det enklere å følge opp regelbrudd. Vi tar sikte på å sende forslag til lov- og forskriftsendringer på høring sommeren 2027.

Til slutt vil jeg vise til at regjeringen har besluttet å slå sammen Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet til et nytt bolig- og bygningsdirektorat fra 2027. Med dette får vi en faglig tungvekter som skal bidra til å gi helhetlig informasjon og veiledning på feltet til blant annet kommunene.