Opplæringsloven åpner for kjønnsdelt svømmeundervisning. Hva tenker statsråden om at denne åpningen i lovverket gjør at familier blir tvunget til å godta strenge muslimske normer?

Opplæringsloven åpner for kjønnsdelt svømmeundervisning.
Hva tenker statsråden om at denne åpningen i lovverket gjør at familier blir tvunget til å godta strenge muslimske normer?

Moren som nylig skrev i Aftenposten, beskriver hvordan strenge muslimske normer fører til at datteren opplever at deres hjem blir sett på som «haram», og at venninner ikke får besøke dem. Når skolen samtidig åpner for kjønnsdelt svømmeundervisning, er det grunn til å spørre om regelverket bidrar til å legitimere normer som fremmer sosial kontroll og undergraver likestilling.

Det er ikke riktig at opplæringsloven åpner for kjønnsdelt svømmeundervisning. Hovedregelen er det motsatte, nemlig at opplæringsloven ikke åpner for kjønnsdelt svømmeundervisning.
Jeg viser i den anledning til at opplæringsloven § 14-2 har regler om inndeling av elever i klasser og grupper, og at det framgår av fjerde ledd at elevene bare kan deles inn i grupper etter kjønn dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. I lovens forarbeider, nærmere bestemt merknaden til § 14-2 i Prop. 57 L (2022-2023) står det blant annet følgende om kravet til særlig tungtveiende grunner:

«Kravet om at det må liggje føre særleg tungtvegande grunnar for å dele elevane inn i grupper etter kjønn, inneber at det ikkje kan gjennomførast kjønnsdelt undervisning i til dømes symjing for å ta omsyn til at enkelte elevar og foreldre ønskjer dette, til dømes på grunn av religiøs overtyding. […]»

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at Utdanningsdirektoratet har synliggjort denne forståelsen i sin veiledning av reglene.