Hvor langt er arbeidet kommet med avklaring på hvordan avgiften skal dras inn, er dette avklart, når beregnes denne skatten å kunne starte, og hvordan er kommunikasjonen til kommuner og reiseliv?

Hvor langt er arbeidet kommet med avklaring på hvordan avgiften skal dras inn, er dette avklart, når beregnes denne skatten å kunne starte, og hvordan er kommunikasjonen til kommuner og reiseliv?

Loven om besøksbidrag trådte i kraft i Lofoten 1. juli 2026. Selve innkrevingen er ventet å starte i løpet av 2027.
Ordningen vil tillate kommunene å kreve bidrag fra besøkene for å finansiere håndtering av søppel håndtering, slitasje på natur, infrastruktur og bærekraftig utvikling i regionen.

Norge er et attraktivt reisemål, og vi er avhengig av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Målet er å utvikle en konkurransedyktig reiselivsnæring som skaper verdier og helårsarbeidsplasser, og samtidig tar vare på natur, kultur og lokalsamfunn. Skal reiselivsnæringen fortsette å vokse, må dette skje innenfor bærekraftige rammer. På sikt kan dette også bidra til at reisemålet blir mer attraktivt.

Muligheten til å kreve inn et besøksbidrag er etterspurt av flere norske kommuner. Flere turister betyr et økt press på fellesgoder, som for eksempel tilgang til stier, offentlige toaletter og søppelhåndtering. Besøksbidragsloven gir mulighet til at besøkende bidrar til å finansiere fellesgodene de benytter seg av og gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet et nytt verktøy til å håndtere disse utfordringene.
Lov om besøksbidrag ble vedtatt av Stortinget i juni 2025. Loven setter rammene for en frivillig, kommunal overnattingsavgift, den inneholder en hjemmel som gir regjeringen mulighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir regjeringen mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag i Longyearbyen. Sistnevnte er justis- og beredskapsministeren ansvarlig for å følge opp.

Representanten stiller spørsmål om innkreving av besøksbidrag. Innkrevingen vil være forskjellig for overnattingsavgiften og cruiseavgiften.

Besøksbidragsloven og forskriften om overnattingsavgift til kommunene trådte i kraft 1. juli i år. Dette regelverket setter rammene for kommunenes handlingsrom når det gjelder overnattingsavgiften. Etter besøksbidragsloven § 2-5 første ledd er kommunen innkrevingsmyndighet. Forskriftens § 3 fastsetter videre at kommunale forskrifter om å innføre, endre eller fjerne overnattingsavgift etter besøksbidragsloven § 2-1 må vedtas og kunngjøres senest 31. desember året før forskriften skal tre i kraft.

Forskriftens § 5 fastsetter også en overgangsbestemmelse om at fristen for vedtakelse og kunngjøring av kommunale forskrifter etter § 3 i forskriften ikke gjelder for overnattingsavgift som trer i kraft i 2027. Dette for å gi kommuner mulighet til å komme raskt i gang.

Paragraf 2-4 i loven fastsetter at den som mot betaling omsetter tjenesten som avgiften beregnes av, skal beregne, kreve inn fra kunden og betale avgiften til kommunen hvor overnattingen finner sted. Dette innebærer at avgiftsplikten ligger på tilbydere av overnattingstjenester.

Etter lovens § 2-3 skal avgiften beregnes som et prosentvist påslag på 3 prosent av vederlaget som betales for overnattingen, eksklusive merverdiavgift.

Lovens § 2-1 og § 2-4 fastsetter videre ulike plikter knyttet fastsettelse av avgiften som blant annet gjelder sesongjustering, tidspunkter for innbetaling av avgiften og krav om at avgiften skal spesifiseres i salgsdokumentasjon.

Som vist ovenfor, er det i regelverket flere bestemmelser som påvirker kommunenes handlingsrom for innkreving av overnattingsavgift. For at en besøksbidragsordning skal fungere godt, må det være enkelt både å kreve inn og betale avgiften. Regjeringen har derfor tildelt 1 mill. kroner til et forprosjekt i regi av KS (Kommunesektorens organisasjon) og KS Digital for å utrede en felles digital innkrevingsløsning for kommunene. Målet er å gi kommuner som ønsker å innføre overnattingsavgift, et enkelt og effektivt verktøy, samtidig som reiselivsbedriftene møter færre ulike systemer og mindre administrasjon.

I tillegg til at kommunen må ha på plass systemer for å kreve inn overnattingsavgiften, må også tilbydere av overnattingstjenester få på plass tekniske løsninger osv. for å håndtere avgiftsplikten.

Etter besøksbidragsloven § 2-2 første ledd må kommuner som ønsker å innføre overnattingsavgift, utarbeide en plan for bruken av inntektene fra overnattingsavgiften, med en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. Planen må være godkjent av departementet før avgiften kan tre i kraft. Kommunale forskrifter om overnattingsavgift kan tidligst tre i kraft fra 1. januar 2027.

Til orientering har departementet per nå mottatt søknader om godkjenning av planer for bruk av inntekter fra overnattingsavgift fra kommunene Stranda, Vågan, Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Vega, Bodø, i tillegg til en felles plan fra Lofoten-kommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy, Værøy og Vågan. Planene er til behandling i departementet.

Når det gjelder cruiseavgiften, arbeider regjeringen med å utarbeide en sentral forskrift om cruiseavgift. Formålet med den foreslåtte forskriften er å gi kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet myndighet til å fastsette forskrift om at det skal betales avgift for cruiseskip som anløper eller setter passasjerer i havn i kommunen.

Forslag til forskrift har vært på offentlig høring. Totalt mottok departementet 124 innspill innen utløpet av høringsfristen. Innspillene er publisert på regjeringens hjemmesider. Departementet har blant annet mottatt høringssvar fra havner, cruiserederier, privatpersoner, offentlige etater, destinasjonsselskaper, kommuner, interkommunale selskap, fylkeskommuner og interesseorganisasjoner.

Departementet foreslår i høringsnotatet at kommunen er innkrevingsmyndighet. Det foreslås at kommunen kan delegere myndighet til å kreve inn cruiseavgift til havner, både de som er del av kommunen som rettssubjekt og havner som ikke er det, i forskrift. Videre foreslås det at inntekter fra avgiften kan dekke kostnader ved innkreving. Ambisjonen er at den sentrale cruiseforskriften kan tre i kraft 1. januar 2027 og at kommuner kan kreve inn cruiseavgift i løpet av 2027.

Når det gjelder spørsmålet om «kommunikasjonen til kommuner og reiseliv» vil jeg avslutningsvis understreke at departementet har fulgt de vanlige prosedyrene for utarbeidelse av nye lover og forskrifter med utarbeidelse av høringsnotater, proposisjoner osv. som har vært på offentlig høring. Det er publisert pressemeldinger ved milepæler for lovarbeidet for å informere om regelverket. Både jeg og resten av politisk ledelse har i forbindelse med lovarbeidet hatt en rekke innspillsmøter, hatt dialog med næringen og vært aktive i det offentlige ordskiftet for å redegjøre for besøksbidragsordningen. Det er også utarbeidet spørsmål og svar om besøksbidragsordningen som er tilgjengelig på regjeringen.no