Hvordan mener statsråden at samlokalisering av akutt og døgnpsykiatri kan påvirke tilbudet til pasienter som er innlagt over lang tid, og hvordan kan sykehusene ikke bare sørge for at samlokalisering …

Hvordan mener statsråden at samlokalisering av akutt og døgnpsykiatri kan påvirke tilbudet til pasienter som er innlagt over lang tid, og hvordan kan sykehusene ikke bare sørge for at samlokalisering gir bedre tilgang til somatiske tjenester, men også et reelt og tilstrekkelig aktivitetstilbud, struktur i hverdagen og miljøterapi for langtidspasienter?

Jeg viser til tidligere besvart spørsmål vedrørende dette temaet (Dokument nr. 15:2402 (2025-2026)).

Svaret til statsråden beskriver intensjonen med samlokalisering på systemnivå, og det er forståelig at det er ønskelig å se somatisk og psykisk helse i sammenheng for pasientgruppen. Samtidig besvarer ikke statsråden hvordan dette kan oppleves for pasienter som er innlagt over tid. Mange mangler gode tilbud til aktivitet og noe meningsfullt å fylle dagene med, noe som kan forverre situasjonen. Fokuset kan også vris mot det mer akutte, fremfor det langsiktige som enkelte pasienter da er lagt inn for. Det skrives og snakkes ofte om "helhetlige pasientforløp", men noen lever deler av ungdomstiden sin eller voksenlivet sitt på institusjon, og for disse er dager med innhold viktig for å kunne oppleve forbedring i egen livssituasjon og helse.

Representanten reiser viktige problemstillinger. Ved utviklingen av psykisk helsevern er det avgjørende å ha oppmerksomheten rettet mot kvaliteten og innholdet i behandlingen, og mot hvilke tiltak som bidrar til bedre helse, mestring og livskvalitet for pasientene.

I mitt svar på Dokument nr. 15:2402 (2025–2026) viste jeg til at samlokalisering av psykisk helsevern og somatiske tjenester kan gi faglige gevinster, blant annet gjennom bedre tilgang til somatisk diagnostikk, behandling og kompetanse for pasienter som ofte har både psykiske og somatiske helseutfordringer. Samtidig er det viktig å understreke at pasientenes utbytte av behandlingen ikke først og fremst avgjøres av organisering eller fysisk lokalisering, men av kvaliteten og innholdet i tilbudet.

Representanten peker også på balansen mellom akutte og mer langvarige behandlingsbehov. Helsedirektoratets SAMDATA-statistikk viser at de fleste av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne skjer som øyeblikkelig hjelp. Samtidig har mange pasienter behov for langvarige og sammensatte behandlingsforløp. Dette understreker betydningen av at døgnbehandling ikke bare retter seg mot akutte symptomer, men også omfatter miljøterapi, aktivitet, struktur og rehabilitering for pasienter som har behov for lengre opphold.

Dette er også i tråd med Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), som understreker betydningen av gode tjenester for personer med langvarige og sammensatte behov. Regjeringen følger utviklingen blant annet gjennom nasjonale pasienterfaringsundersøkelser. Helsedirektoratet gjennomfører nå en ny nasjonal undersøkelse blant pasienter som har vært innlagt i psykisk helsevern. Pasientene blir blant annet spurt om hvordan de opplevde behandlingen, muligheten til å medvirke i egen behandling, miljøet på avdelingen, aktivitetstilbudet og nytten av oppholdet. Resultatene vil gi viktig kunnskap om hvordan pasientene opplever innholdet i døgnbehandlingen og hvor det er behov for kvalitetsforbedring.

Ansvaret for organiseringen av tjenestene ligger hos helseforetakene. Ved videre utvikling av døgntilbudene er det viktig at organisering, kapasitet og innhold understøtter best mulig behandling for pasientene. Målet er ikke en bestemt organisasjonsmodell i seg selv, men et tilbud som bidrar til bedre helse, økt mestring og et best mulig grunnlag for deltakelse i hverdags- og samfunnsliv.