Skriftlig spørsmål nr. 350 · 2026-2027
Nylig ble det kjent i VG at statens vegvesen ikke vil stille klimakrav til anskaffelse av varer fra bedrifter som er endel av kvotesystemet. Er dette retningslinjer som har kommet fra departementet …
Lars Haltbrekken (SV) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Kamzy Gunaratnam, 21. oktober 2026. Svaret kom 2. november 2026.
- Fra
- Lars Haltbrekken (SV)
- Til
- Samferdselsministeren · Kamzy Gunaratnam
- Datert
- 21. oktober 2026
- Besvart
- 2. november 2026
Spørsmål
Nylig ble det kjent i VG at statens vegvesen ikke vil stille klimakrav til anskaffelse av varer fra bedrifter som er endel av kvotesystemet.
Er dette retningslinjer som har kommet fra departementet via styringsdialogen eller på andre måter, eller er dette noe vegvesenet har innført helt på egen hånd, og i tilfelle det siste, hva gjør statsråden for å sikre at det stilles krav til utslippskutt fra varer som vegvesenet bruker fra kvotepliktige bedrifter?
Begrunnelse
Gjennom Langskip har Norge satsa stort på å fange og lagre CO2 fra blant annet sementproduksjon. Skal vi lykkes med denne satsingen er vi avhengig av at også norske aktører som Statens Vegvesen stiller krav om bruk av blant annet null- eller lavutslippssement. I de nye retningslinjene fra Vegvesenet som ble sendt ut tidligere i oktober går man bort fra slike krav. Det betyr at man kan komme til å kjøpe inn sement fra andre steder av verden istedet for å støtte opp under den norske satsingen som det også er bevilget penger til over statsbudsjettet.
De nye retningslinjene fra Vegvesenet kan svekke og og i verste fall slå beina under satsingen på sementprdoduksjon med CCS i Norge.
Svar
Samferdselsministeren Kamzy Gunaratnam, 2. november 2026
Samferdselsdepartementet gir overordnede føringer til virksomheter og underliggende etater i transportsektoren. En del av disse føringene gjelder klima- og miljøhensyn. Videre stiller anskaffelsesregelverket krav om at miljø som hovedregel skal vektes med minst 30 prosent, som jeg mener er bra for klima og norske industriarbeidsplasser.
Innenfor rammene av de overordnede føringene er det de underliggende etatene som gjør sine konkrete vurderinger for høyest mulig måloppnåelse. Statens vegvesen skal sørge for å bygge veier effektivt og med lavest mulig kostnader, samtidig som de ivaretar hensyn til bærekraft og innovasjon.
Statens vegvesen skal redusere utslippene fra utbygging, drift og vedlikehold av veinettet. Etaten stiller derfor klima- og miljøkrav i sine kontrakter. Kravene kan blant annet gjelde materialbruk, utslippsfrie løsninger og biogass, massehåndtering, natur og energibruk. Kravene tilpasses den enkelte anskaffelse.
Statens vegvesen bruker også andre tiltak for å redusere utslippene fra sin produksjon. Det legges vekt på klimavennlig planlegging og prosjektering, og det arbeides for å redusere material- og energibruk og økt ombruk.
Statens vegvesen opplyser at den nye praksisen gjelder krav og premiering for utslipp fra kvotepliktig produksjon av materialer, som stål og sement. Slike utslipp er omfattet av EUs kvotesystem.
Departementet har i etatsstyringsdialogen pekt på at Statens vegvesen som en av landets største innkjøpere er sentral i å vri markedet i en mer miljøvennlig retning. Endringen innebærer ikke at Statens vegvesen slutter å stille klima- og miljøkrav. Statens vegvesen opplyser at for betong stiller de et standardkrav som heter Lavkarbon 20. Dette er innarbeidet i veinormal N400. Lavkarbon 20 er et krav som gir 20 prosent reduserte klimagassutslipp målt mot bransjestandard for betong. Videre bruker Statens vegvesen anskaffelsene til å støtte teknologiutvikling og grønn omstilling ved å sette krav som gir en gradvis overgang til utslippsfrie anleggsplasser. I dagens anskaffelser benyttes konkurransedyktige leveranser fra for eksempel norske asfaltleverandører for å bidra til lavere utslipp og støtte opp om regjeringens klima- og miljømål. Dette skal skje innenfor rammene av anskaffelsesregelverket og det enkelte prosjektets budsjetter.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Lars Haltbrekken →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.