Kan statsråden garantere at et større oljeutslipp fra Wisting-feltet ikke vil nå den arktiske havisen, og hvilke dokumenterte tekniske metoder og beredskapsløsninger finnes i dag for å fjerne olje som har kommet i kontakt med eller blitt innkapslet i sjøis under arktiske forhold?

Kan statsråden garantere at et større oljeutslipp fra Wisting-feltet ikke vil nå den arktiske havisen, og hvilke dokumenterte tekniske metoder og beredskapsløsninger finnes i dag for å fjerne olje som har kommet i kontakt med eller blitt innkapslet i sjøis under arktiske forhold?

Equinor planlegger utbygging av Wisting-feltet i Barentshavet, som vil bli verdens nordligste oljefelt hvis det blir bygget ut. Feltet ligger i et område som brukes av store bestander sjøfugl, blant annet polarlomvi og lomvi knyttet til Bjørnøya. Forskere fra Norsk Polarinstitutt har advart om at området er svært viktig for sjøfugl, og at et større oljeutslipp kan få dramatiske konsekvenser for bestandene.

Samtidig har både Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet pekt på at oljevernberedskap i disse havområdene vil kunne påvirkes av krevende forhold som sjøis, mørketid, tåke, sterk vind og høy sjø.

Meteorologisk institutt har tidligere modellert et verstefallsscenario av et oljeutslipp fra Wisting (1). Instituttet fant at et langvarig utslipp kan nå både Bjørnøya, den fysiske iskanten og områder lenger nord i Arktis. Equinors egne oljedriftsmodeller viser også at olje i enkelte scenarier kan overlappe med havis over store områder.

Det er reist spørsmål ved om dagens beredskapsplaner i tilstrekkelig grad beskriver håndtering av olje som kommer i kontakt med sjøis. Erfaringene internasjonalt tilsier at oljevernoperasjoner i isfylte farvann er teknisk svært krevende, og at mulighetene for effektiv oppsamling og fjerning av olje kan være betydelig redusert sammenlignet med åpne havområder.

1) Simulations of hypothetical oil spills from the Wisting oil field in the Barents Sea.

Wisting er det største funnet på kontinentalsokkelen som ikke er bygget ut. Rettighetshaverne arbeider mot en investeringsbeslutning og innsending av søknad om godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) av funnet i slutten av 2027.

Utbygging og drift av Wisting vil bidra til store inntekter til fellesskapet, aktivitet i leverandørindustrien og ringvirkninger i nord. Utbyggingen vil bidra til å bremse produksjonsfallet fra norsk felt på 2030-tallet og dermed til Europas energisikkerhet. Jeg er derfor glad for at selskapenes arbeid med utbyggingen går framover.

All petroleumsvirksomhet i våre havområder er forsvarlig, og virksomheten drives innenfor strenge rammer for helse, miljø og sikkerhet, og i god sameksistens med andre havnæringer. Det vil også være tilfelle ved utbygging og produksjon av Wistingfunnet. Vi har allerede fire produserende felter nord for polarsirkelen, og vi har hatt aktivitet i nordområdene våre i over 40 år. 12 % av oljeproduksjonen og 10 % av gassproduksjonen vår kommer fra felter nord for polarsirkelen.

Regulær petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen skjer uten målbare effekter på havmiljøet. Forurensing i våre havområder skyldes i all hovedsak langtransportert forurensing via luft og vann. Store akuttutslipp av olje har et skadepotensiale på miljøet, men sannsynligheten for slike hendelser er svært lav. Det viktigste er å unngå slike hendelser.

Det har ikke vært akuttutslipp fra norsk petroleumsvirksomhet som har medført målbar miljøskade, men ingen kan gi en 100 pst. garanti for at en utblåsning ikke vil kunne skje. Det jeg kan garantere er at både selskapene og myndighetene også framover vil gjøre det vi kan for å unngå slike hendelser på kontinentalsokkelen.

Vi har kunnskap om de forhold representanten spør om knyttet til Wistingfunnet. Det framgår av forslag til program for konsekvensutredning at det lave reservoartrykket i funnet innebærer raskt avtagende rater ved en ev. utblåsning. Videre viser oljedriftssimuleringer utført så langt, at et stort oljeutslipp fra en ev. utblåsning har lav sannsynlighet for at olje kan nå «SVO Iskantsonen». Risiko for uhellsutslipp, miljørisiko og oljevernberedskap blir nå ytterligere utredet og vurdert som del av arbeidet med konsekvensutredningen.

Denne konsekvensutredningen, sammen med høringsuttalelsene til denne, vil være er en del utbyggingsplanen for Wistingfunnet som rettighetshaverne ev. søker om godkjenning av. Jeg vil forelegge en utbygging av Wistingfunnet for Stortinget før departementet fatter vedtak i saken. Selskapene har ikke tatt investeringsbeslutning og det foreligger ikke noe prosjekt på mitt bord.