Har statsråden vurdert alternative løsninger for de husstandene som fremdeles ikke har en fast bredbåndstilknytning, som f.eks. tilskudd til disse husstandene for installasjon av Starlink eller andre tilsvarende løsninger?

Har statsråden vurdert alternative løsninger for de husstandene som fremdeles ikke har en fast bredbåndstilknytning, som f.eks. tilskudd til disse husstandene for installasjon av Starlink eller andre tilsvarende løsninger?

Regjeringen foreslår å kutte bredbåndsstøtten i forslaget til statsbudsjettet. Ifølge NKOM har 99,3 % av alle husstander tilgang på internett med minst 100 Mbit/s. I Nordland er andelen på 97,1 %. Blant spredtbygde områder er andelen enda lavere, kun 89,3 %.
De gjenstående områdene, som nå mangler pålitelig bredbåndstilgang ligger i distriktene, i områder som ligger langt unna andre tettsteder og byer. Det er høyere kostnader å bygge ut bredbånd til disse områdene, både fordi det er færre kunder å fordele kostnaden på, og et svakere kommersielt grunnlag som reduserer konkurransegrunnlag og intensiver for utbygging.
Samtidig utvikler teknologien seg raskt. Starlink har i løpet av få år etablert et nettverk av satellitter som sikrer en rask og pålitelig internettilgang, uavhengig av hvor man befinner seg på jorden. Bruk av slik teknologi kan i enkelte tilfeller være både billigere, raskere og mer effektivt enn utbygging av bredbånd.

Bredbåndsdekningen i Norge er svært god. Rundt 99,3 prosent av husstandene hadde tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s nedlastningshastighet eller mer ved utgangen av 2025 (tallet inkluderer ikke satellittkommunikasjonstjenester). Over 96 prosent hadde tilbud om 1 Gbit/s nedlastningshastighet eller mer.
Siden Støre-regjeringen tiltrådte, har staten brukt over 1,6 milliarder kroner på bredbåndsutbygging, som er et rekordstort beløp. Dette vil, sammen med bidrag fra fylkeskommuner, kommuner og tilbydere, utløse investeringer på nær 3 milliarder kroner. Investeringene vil innebære at over 30 000 nye husstander som ellers ikke ville fått et tilbud, har fått eller vil få tilbud om høyhastighetsbredbånd.
I Prop. 1 S (2026-2027) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og i svar til Stortinget på spørsmål til budsjettproposisjonen, ble det opplyst at fylkeskommunene til sammen har 441 mill. kroner tilgjengelig til bredbåndsutbygging i 2026 (inkludert midler fra tidligere år). Basert på oppdatert informasjon fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som departementet mottok i oktober 2026, er dette beløp nå justert opp til rundt 460 mill. kroner. Av disse rundt 460 millioner kroner disponerer Nordland fylke rundt 90 millioner kroner. I tillegg har ulike kommuner i Nordland rundt 150 millioner kroner fra tidligere års budsjetter tilgjengelig for bredbåndsutbygging i år, ifølge de rapporter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har mottatt fra fylkeskommunen. En stor del av den statsstøttede utbyggingen skjer i spredtbygde strøk. Vi kan derfor forvente at dekningen vil bedres i tiden fremover, både i Nordland og i resten av landet.
Alternativer fra lavbanesatellitter, som f.eks. Starlink, har utviklet seg til å bli et aktuelt alternativ i hele Norge, spesielt for husstander og virksomheter i de aller mest spredtbygde områdene. Flere har gått over til å benytte slike tjenester, også på steder hvor det finnes tilbud om tradisjonelt, bakkebasert, bredbånd fra før.
I spredtbebygde områder vil det normalt være relativt få brukere, samtidig som utbygging av bakkebaserte nett kan kreve svært høye investeringer. Prisen for å bestille et satellittbasert-abonnement med tilhørende utstyr, er i per i dag ikke høyere enn å bestille et bakkebasert bredbåndsabonnement, som f.eks. fast trådløst bredbånd eller fiber. Den månedlige abonnementsprisen er heller ikke høyere enn bredbåndstjenester levert over de bakkebaserte nettene. Jeg mener derfor at det ikke er behov for særskilte statlige tilskudd for installasjon av satellittbaserte alternativer.
Telenors leveringsplikt for talekommunikasjonstjenester (telefontjeneste) avvikles fra 31. desember 2026. Regjeringen har i budsjettforslaget for 2027 derfor foreslått 10,1 millioner kroner til å etablere en innkjøpsordning for funksjonell internettilgang. Funksjonell internettilgang innebærer grunnleggende bredbåndstilgang på minst 30 Mbit/s som skal sikre mulighet til å kunne benytte de mest vanlige og nødvendige digitale tjenestene på nett. Dette gjelder blant annet taletjenester, banktjenester, e-post og andre meldingstjenester, sosiale medier, samt offentlige tjenester som skatt og velferd. Ordningen vil gi husstander og små og mellomstore virksomheter som ikke kan få tilbud om funksjonell internettilgang på annen måte, mulighet til å søke om støtte opp til 500 000 kroner til etablering av funksjonell internettilgang. Nkom skal forvalte ordningen og det tas sikte på etablering fra og med 1. januar 2027.
Fra 2025 til 2026 har bevilgningen til telesikkerhet og -beredskap blitt doblet til om lag 400 mill. kroner. For 2027 foreslår regjeringen å øke bevilgningen med nye 40 mill. kroner til nye tiltak for å redusere muligheten for feil og nedetid for mobil- og bredbåndsnettene.