Hvilke konkrete riksvegprosjekter i Akershus vil samferdselsministeren prioritere i perioden 2027–2030 for å håndtere befolkningsvekst, økende trafikk og køproblemer på Romerike, og kan statsråden legge frem en samlet oversikt over prosjektenes fremdrift, kostnadsrammer og forventede oppstart?

Hvilke konkrete riksvegprosjekter i Akershus vil samferdselsministeren prioritere i perioden 2027–2030 for å håndtere befolkningsvekst, økende trafikk og køproblemer på Romerike, og kan statsråden legge frem en samlet oversikt over prosjektenes fremdrift, kostnadsrammer og forventede oppstart?

Flere kommuner på Romerike har hatt og har betydelig vekst. Behovet for bedret og økt transportinfrastruktur må ses i sammenheng med boligbygging, næringsutvikling og pendling. Det er derfor nødvendig å få frem hvilke prosjekter staten faktisk vil gjennomføre, når de skal realiseres, og hvilke prosjekter som fortsatt mangler finansiering eller fremdriftsplan slik at kommunene sikres forutsigbarhet for å møte befolkningsveksten som også vil komme i årene som kommer.

Romerike har sterk befolknings- og arbeidsplassvekst, og jeg har forståelse for at kommunene ønsker forutsigbarhet for utviklingen av transportsystemet. Innledningsvis er det viktig å påpeke at det i 2020 ble inngått en byvekstavtale for Osloområdet som legger nullvekstmålet til grunn – dvs. at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Riksveitiltak alene kan derfor ikke løse transportutfordringene på Romerike. Byutredningen for Oslo-området fra 2025 viser at personbiltrafikken i Oslo og Akershus med dagens virkemiddelbruk vil ligge om lag 11 prosent over nullvekstmålet i 2036, med størst avvik på Øvre Romerike. Tiltak på riksveinettet må derfor ses i sammenheng med samordnet arealutvikling i prioriterte vekstområder, slik jeg er kjent med at forslaget til regional areal- og mobilitetsplan for Oslo og Akershus (RAMP) legger opp til, med videre utvikling av kollektivtilbudet og i tråd med byvekstavtalen. Nullvekstmålet ligger fast, og transportsystemet må derfor vurderes i et helhetlig perspektiv. Tiltak på det overordnede veinettet kan i enkelte tilfeller flytte biltrafikk bort fra områder der den belaster bymiljøet, men kapasitetsøkende tiltak kan også føre til økt biltrafikk. Det avgjørende er ikke om ett tiltak isolert sett øker kapasiteten på en veistrekning, men hvilke samlede virkninger det har for trafikkmengder, reisemiddelvalg, trafikksikkerhet, arealutvikling og bymiljø. Vurderingene må derfor bygge på grundige analyser og dokumenterte effekter. Det må spesielt vurderes om det er behov for å supplere eventuelle kapasitetsøkende tiltak med trafikkdempende virkemidler og mer effektiv areal- og gatebruk i samme område for å sikre oppnåelse av nullvekstmålet. Rv. 22 Kryssing av Glomma er det riksveiprosjektet på Romerike som ligger høyest i statens vegvesens planportefølje. For de øvrige riksveistrekningene foreligger det i dag ikke avgrensede prosjekter med kvalitetssikrede kostnadsanslag eller fastsatt oppstart. Prosjektet omfatter om lag 3,1 km firefelts vei mellom Garderveien og Kringenkrysset, ny bru over Glomma og sammenhengende gang- og sykkelvei. Prosjektet inngår i Statens vegvesens planportefølje med et styringsmål på 5,4 mrd. 2025-kroner. Statens vegvesen har oversendt forslag til reguleringsplan til Lillestrøm kommune. Jeg er gjort kjent med at kommunen tar sikte på å legge planen ut til høring og offentlig ettersyn i november 2026, med høringsperiode vinteren 2026/2027, og planvedtak kan dermed ventes andre halvår 2027. Eventuell oppstart av prosjektet vurderes i statsbudsjettene. For øvrige riksveier på Romerike, herunder rv. 22 mellom Lillestrøm og E6, rv. 159 og rv. 4 gjennom Nittedal, pågår det utrednings- og strategiarbeid. Blant annet vurderes framtidig standard og funksjon for rv. 4 mellom Sinsen og Gjelleråsen sammen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Foreløpige anslag fra dette arbeidet kan ikke legges til grunn som kostnadsrammer. Riksveinettet på Romerike har også viktige funksjoner for næringstransport, for tilgjengeligheten til Oslo lufthavn, for nasjonale terminaler og for beredskap. Behovet for nye tiltak vil bli vurdert sammen med behovene i resten av landet i arbeidet med kommende Nasjonal transportplan 2029–2040, og prioriteringene vil bli lagt fram for Stortinget i denne.