Vil statsråden ta initiativ overfor statens personaldirektør til å gjennomføre en kartlegging av bruken av «særlig uavhengig stilling» blant de statsansatte, og forta en gjennomgang av om dagens praksis er i tråd med Høyesteretts avklaring om bruken av arbeidsmiljølovens § 10-12 andre ledd?

Vil statsråden ta initiativ overfor statens personaldirektør til å gjennomføre en kartlegging av bruken av «særlig uavhengig stilling» blant de statsansatte, og forta en gjennomgang av om dagens praksis er i tråd med Høyesteretts avklaring om bruken av arbeidsmiljølovens § 10-12 andre ledd?

Høyesterett avsa nylig en prinsipiell dom om arbeidsgivers adgang til å benytte seg av unntaket for «særlig uavhengig stilling» i arbeidsmiljølovens § 10-12 andre ledd. Dommen avklarer rammer for unntaket fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og dermed den ansattes rett til overtidsbetaling. Det er anslått at omtrent 20% av norske arbeidstakere er omfatta av unntaket om «særlig uavhengig stilling» og saken har dermed stor prinsipiell verdi.
I dommen fastslår Høyesterett at unntaket skal tolkes snevert. Det skal ligge en konkret vurdering av arbeidstakerens faktiske arbeidshverdag til grunn. Det er ikke tilstrekkelig med stillingstittel, ansvar, arbeidsavtale, fleksibel arbeidstid eller stor frihet. Reell kontroll over egen arbeidstid og arbeidsmengde er det som er avgjørende. En stilling som ikke er uavhengig på grunn av de ytre rammebetingelsene, blir ikke særlig uavhengig ved at arbeidsgiver lar være å sette grenser for arbeidstiden.
Alle rammebetingelser må ligge til grunn i vurderingen av bruken av "særlig uavhengig stilling". Det betyr at ikke bare arbeidsplassens indre rammebetingelser, men også ytre rammebetingelser skal vurderes konkret. Med ytre rammebetingelser menes frister og krav fra eksterne. I statsforvaltninga kan eksterne bety brukere av NAV, låntagere for Lånekassen, studenter i UH-sektoren, eller andre innbyggere, kunder og andre samarbeidspartnere.
Staten er en stor arbeidsgiver og hvilke styringssignaler som sendes fra regjeringa til statens personaldirektør og nedover i forvaltninga har mye å si for mange offentlig ansatte. Det er også en mulighet for å sette en standard for norsk arbeidsliv.

Høyesterett har nylig gitt avklaringer om forståelsen av unntaket for arbeidstakere i «særlig uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd. Dommen har relevans også for statlige virksomheter. Bruken av særlig uavhengig stilling er likevel begrenset i staten.

Jeg viser til at OsloMet-AFI på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) nylig har gjennomført et utredningsoppdrag som har sett på praktisering og omfang av unntak fra reglene om arbeidstid for arbeidstakere i ledende stilling og arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. Undersøkelsen omfatter også ansatte i offentlig sektor. Formålet har vært å se på omfang og utvikling i andel arbeidstakere som er unntatt arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, samt hvordan unntakene begrunnes og disse arbeidstakerne vernes. Rapporten ble offentliggjort på regjeringen.no 27. oktober. I rapporten er det tatt inn en tabell som viser omfang av særlig uavhengig stilling og andre som i praksis er unntatt etter andre årsaker fordelt på sektor.


Andel ikke unntatt og unntatt etter ulike årsaker. Alle ansatte og etter sektor.


Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har ansvaret for den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken i staten. Innenfor denne rollen følger departementet utviklingen i relevant regelverk og avklaringer av gjeldende rett. Den enkelte statlige virksomhet har ansvaret for at bruken av særlig uavhengige stillinger i virksomheten er i samsvar med gjeldende rett. DFD har etablert Statens arbeidsgiverstøtte i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som gir råd og veiledning om relevant arbeidsrettslig regel- og avtaleverk til statlige virksomheter. Mitt departement har allerede vært i kontakt med DFØ, som har orientert om at de ser på behovet for å gjøre endringer i veiledningen på deres nettsider, på bakgrunn av avklaringene fra Høyesterett.