Hvilket faktagrunnlag har statsråden for å hevde at kuttet på 35 mill. kroner i tilskuddet til rettshjelpstiltak under kap. 470 post 72 kan gjennomføres uten at det samlede rettshjelpstilbudet reduseres, og vil statsråden legge fram beregningene og tallene som underbygger dette?

Hvilket faktagrunnlag har statsråden for å hevde at kuttet på 35 mill. kroner i tilskuddet til rettshjelpstiltak under kap. 470 post 72 kan gjennomføres uten at det samlede rettshjelpstilbudet reduseres, og vil statsråden legge fram beregningene og tallene som underbygger dette?

I Prop. 1 S (2026–2027) foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til særskilte rettshjelpstiltak under kap. 470 post 72 med 35 mill. kroner. Samtidig uttaler departementet at det er rom for å redusere bevilgningen uten at det samlede rettshjelpstilbudet blir redusert, blant annet som følge av endringene i rettshjelpsloven som trådte i kraft i 2025.
Tilskuddsordningen finansierer en rekke særskilte rettshjelpstiltak som gir gratis juridisk bistand til personer og grupper som ofte har høy terskel for å oppsøke ordinær juridisk hjelp. I budsjettproposisjonen beskrives ordningen som en viktig del av det samlede rettshjelpstilbudet. Departementet viser samtidig til at måloppnåelsen hos tilskuddsmottakerne over tid har vært gjennomgående god.
Begrunnelsen for den foreslåtte reduksjonen synes dermed ikke å være sviktende måloppnåelse eller redusert behov for rettshjelp, men en forutsetning om at utvidelsen av den ordinære rettshjelpsordningen gjør det mulig å redusere bevilgningen til de særskilte rettshjelpstiltakene uten at det samlede tilbudet svekkes. Et tilsvarende kutt, ble også foreslått av regjeringen i 2026. SV var da med på å reveresere dette kuttet. Dette er kutt som har skapt betydelig uro, og man er svært bekymret for svekket rettssikkerhet for særlig utsatte grupper, samtidig som regjeringen også vil avvikle rettverdsvederlagsordningen.
For Stortingets behandling av budsjettet er det derfor av stor betydning å kunne etterprøve grunnlaget for denne forutsetningen. Når regjeringen legger til grunn at en reduksjon på 35 mill. kroner kan gjennomføres uten at det totale rettshjelpstilbudet blir redusert, bør Stortinget ha tilgang til de beregningene, analysene og det tallgrunnlaget som underbygger denne vurderingen. Dette gjelder særlig i lys av at de aktuelle tiltakene representerer en egen del av rettshjelpstilbudet, med andre målgrupper og arbeidsformer enn den ordinære, behovsprøvde rettshjelpsordningen.
For SV er det derfor avgjørende å få klarlagt hvilket faktisk grunnlag regjeringen bygger på når det legges til grunn at virkningen av lovendringene fra 2025 er tilstrekkelig til å kompensere for den foreslåtte reduksjonen i bevilgningen til særskilte rettshjelpstiltak.

Det totale rettshjelpstilbudet til befolkningen må sees i sammenheng, og tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak er en viktig del av dette. Bevilgningen på kap. 470, post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak har økt betydelig over flere år, fra 59,81 millioner kroner i 2021 til 94,98 millioner i 2026.
Det trådte 15. oktober 2025 i kraft omfattende endringer i rettshjelpsloven. Endringene gikk ut på å etablere en ny modell for behovsprøvd rettshjelp. Hovedformålet med endringene er at flere personer skal få støtte til rettshjelp og å fjerne de skarpe skillene mellom parter med relativt lik økonomi som tidligere kunne oppstå dersom en partene fikk innvilget rettshjelp. Langt flere er nå kvalifisert til å få offentlig støtte til rettshjelp. I Prop. 124 L (2022–2023) ble det anslått at dekningsgraden for husholdninger samlet sett vil øke fra omtrent 16 prosent til 33 prosent med den nye modellen. Dekningsgrad sikter i denne sammenheng til andelen av husholdninger som faller inn under ordningen. Litt mer enn dobbelt så mange husholdninger har dermed krav på å få subsidiert juridisk bistand fra det offentlige etter innføringen av den nye ordningen. Modellen innebærer også nye kriterier for den økonomiske behovsprøvingen og en helt ny måte å beregne egenandeler på. For å sikre at rettshjelpsordningen ikke svekkes over tid er den øvre økonomiske grensen for rettshjelp knyttet til folketrygdens grunnbeløp. Jeg viser også til at det er vedtatt endringer i rettshjelpsloven som vil gi rett til rettshjelp i flere sakstyper, jf. lov 20. juni 2025 nr. 82 om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) Med bakgrunn i at langt flere nå er kvalifisert til å få offentlig støtte til rettshjelp, mener jeg at det er rom for å redusere bevilgningen til tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak uten at det totale rettshjelpstilbudet blir redusert.