Levealdersjustering er et sentralt grep i den norske pensjonsreformen som innebærer at opptjent pensjon fordeles over årskullets forventede levealder. Hvilken innsparing gir levealdersjustering på statsbudsjettene i 2027 og 2050, sammenlignet med om reformen ikke hadde blitt gjennomført?

Levealdersjustering er et sentralt grep i den norske pensjonsreformen som innebærer at opptjent pensjon fordeles over årskullets forventede levealder.
Hvilken innsparing gir levealdersjustering på statsbudsjettene i 2027 og 2050, sammenlignet med om reformen ikke hadde blitt gjennomført?

Pensjonsreformen vil på sikt bidra til en betydelig innsparing i folketrygden, samtidig som
reformen stimulerer til lengre yrkeskarrierer. Blant de ulike komponentene i pensjonsreformen, er levealdersjusteringen det viktigste innsparingselementet særlig på lang sikt. Levealdersjusteringen fører til at alderspensjonen blir justert ut fra forventet levealder for hvert årskull, slik at framtidige årskull må stå lenger i arbeid for å opprettholde et gitt pensjonsnivå. Levealdersjusteringen sikrer dermed at pensjonsutgiftene ikke øker som følge av at den gjennomsnittlige levealderen øker. Fordi levealderen i befolkningen antas å fortsette å øke i framtiden, forventes levealdersjusteringen få økt betydning over tid.

De øvrige hovedkomponentene i pensjonsreformen er fleksibelt uttak av pensjon, endrede reguleringsregler og nye opptjeningsregler. De er betydelige samspillseffekter mellom reformens ulike komponenter, noe som gjør det krevende å anslå effekten av hver enkelt komponent separat. For å beregne utgiftsvirkningene av pensjonsreformen benytter Arbeids- og velferdsdirektoratet en mikrosimuleringsmodell, der de ulike komponentene sekvensielt fjernes fra reformframskrivingen.

Tabellen under viser den årlige forventede innsparingseffekten av levealdersjusteringen mellom 2011 og 2050, sammenlignet med om pensjonsreformen ikke hadde blitt gjennomført. I 2027 forventes innsparingseffekten av levealdersjusteringen å være 18,7 mrd. kroner, mens den i 2050 forventes å være 106,9 mrd. kroner. Den samlede innsparingseffekten av levealdersjusteringen mellom 2011–2050 estimeres til 1584,4 mrd. kroner.

Tabell 1: Årlig innsparing av levealdersjusteringen i mrd. 2026-kroner

  Levealdersjustering
2011 -0,2
2012 -0,5
2013 -0,9
2014 -1,3
2015 -1,9
2016 -2,5
2017 -3,3
2018 -4,1
2019 -5,0
2020 -6,1
2021 -7,2
2022 -8,5
2023 -9,7
2024 -11,3
2025 -13,7
2026 -16,1
2027 -18,7
2028 -21,6
2029 -24,7
2030 -28,1
2031 -31,8
2032 -35,6
2033 -39,6
2034 -43,6
2035 -47,8
2036 -52,0
2037 -56,3
2038 -60,5
2039 -64,7
2040 -68,8
2041 -72,9
2042 -76,9
2043 -80,6
2044 -84,2
2045 -87,8
2046 -91,5
2047 -95,3
2048 -99,2
2049 -103,0
2050 -106,9
Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet