Hva vil statsråden gjøre for å få ned saksbehandlingstiden i grensekryssende trygdesaker, og for å sikre at personer ikke blir stående uten ytelser mens myndighetene avklarer hvilket land som har …

Hva vil statsråden gjøre for å få ned saksbehandlingstiden i grensekryssende trygdesaker, og for å sikre at personer ikke blir stående uten ytelser mens myndighetene avklarer hvilket land som har betalingsansvaret, og mener statsråden at grensehindret kan anses som løst når slike situasjoner fortsatt oppstår?

Grensehinderrådet besluttet i 2021 at grensehindret «Utbetaling av sosiale ytelser ved tvil om hvilket land som har betalingsansvaret» skulle anses som løst. Vurderingen bygget blant annet på EUs regler om koordinering av trygdeordninger.
Forordning (EF) nr. 883/2004 fastsetter regler om koordinering av trygdeordningene i statene som er omfattet av regelverket. Gjennomføringsforordning (EF) nr. 987/2009 artikkel 6 inneholder regler om foreløpig anvendelse av lovgivning og foreløpig tilståelse av ytelser ved uenighet mellom berørte institusjoner eller myndigheter. Artikkel 7 inneholder regler om foreløpig beregning av ytelser når den kompetente institusjonen ikke har alle opplysningene som er nødvendige for å fastsette ytelsens endelige størrelse.
Det forekommer likevel tilfeller der uenighet mellom nasjonale myndigheter og lang saksbehandlingstid fører til at den enkelte blir stående uten ytelser mens betalingsansvaret avklares. Dersom reglene om foreløpig tilståelse eller beregning av ytelser ikke anvendes i tilfeller der vilkårene etter regelverket er oppfylt, kan personer som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet, bli stående uten inntekt til nødvendige utgifter og livsopphold.
Dette reiser spørsmål om grensehindret reelt kan anses som løst, og om reglene om foreløpig tilståelse og beregning av ytelser anvendes etter hensikten.

Representanten har spurt hva jeg vil gjøre for å redusere saksbehandlingstidene i grensekryssende trygdesaker, og vist til tilfeller der saksbehandlingstiden blir lang som følge av uenighet mellom norske og utenlandske trygdemyndigheter.
Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for mer enn 60 ulike ytelser, som er organisert under ulike ytelsesområder. Det har ikke latt seg gjøre, innen svarfristen til Stortinget, å gjennomføre en større kartlegging av om det finnes saker hvor uenighet mellom landene ikke blir identifisert eller håndtert som en formell uenighet etter trygdeforordningen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst om at reell uenighet mellom land om lovvalg eller betalingsansvar forekommer sjelden på de fleste ytelsesområdene som Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for. Som følge av dette, er det i begrenset grad behov for å anvende gjennomføringsforordningen artikkel 6 om midlertidig lovvalg og midlertidig tilståelse av ytelser. Gjennomføringsforordningen artikkel 7 om midlertidig beregning av ytelser, kommer primært til anvendelse på pensjonsområdet og har på de fleste ytelsesområdene liten eller ingen praktisk betydning.
Ved behov sender Nav forespørsler til myndigheter i andre EØS-land for å avklare forhold som rettigheter, bosted, medlemskap i trygdeordninger og arbeidsforhold. I de fleste tilfeller bidrar dette til å sikre et korrekt beslutningsgrunnlag, men dersom svar fra det andre landet lar vente på seg, kan det føre til lengre saksbehandlingstid. Noen av ytelsesområdene i Arbeids- og velferdsetaten har oppgitt at utvekslingen av opplysninger med andre land tar tid, at det kan oppstå misforståelser underveis og at dette kan føre til lengre saksbehandlingstid.
For å unngå unødige forsinkelser, innhenter Nav i enkelte tilfeller dokumentasjon direkte fra brukeren, slik at saken kan avklares og behandles så raskt som mulig.
Det har innen fristen til Stortinget ikke latt seg gjøre å kartlegge omfanget av uenigheter mellom norske og utenlandske myndigheter og i hvilken grad slik uenighet ikke blir identifisert eller behandlet som en formell uenighet etter regelverket. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan derfor ikke utelukke at det i enkelte tilfeller forekommer at en bruker får avslag på krav om en ytelse fordi verken Norge eller det andre landet mener de er kompetent land, uten at denne feilen oppdages av de involverte landene. I slike situasjoner kan det innebære at bestemmelsene om midlertidig lovvalg og midlertidig tilståelse av ytelser etter gjennomføringsforordningen artikkel 6 ikke kommer til anvendelse.
Tilbakemeldingene fra ytelsesområdene i etaten tyder på at utfordringene oftere er knyttet til forsinkelser, mangelfulle opplysninger eller misforståelser i informasjonsutvekslingen mellom landene, enn til eksplisitt uenighet om hvilket land som er kompetent. Generelt opplever Nav at det er svært få saker der lovvalget er uavklart, eller der det er uenighet mellom EØS-land om betalingsansvaret. Det er derfor ikke etablert særskilte rutiner knyttet til bruken av gjennomføringsforordningen artikkel 6 og 7. Det er gitt retningslinjer for bruk av disse bestemmelsene i Navs rundskriv.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for å utvikle Arbeids- og velferdsetaten slik at den kan nå sine mål for saksbehandlingstider for ulike ytelser. Dette innebærer løpende vurderinger og prioriteringer mellom ulike ytelsesområder, som vil være viktige for mange personer i ulike livssituasjoner.
Departementet har i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt tydelige føringer om at det forventes økt effektivitet i ytelsesforvaltningen, blant annet gjennom reduserte saksbehandlingstider og/eller reduserte restanser. Samtidig skal etaten sikre en god balanse mellom kvalitet og produktivitet i saksbehandlingen. For å bidra blant annet til å avhjelpe utfordringene med lange saksbehandlingstider, ble Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning varig styrket med 100 millioner kroner fra 2025.