Hva er etter statsrådens oppfatning den mest sannsynlige prognosen for global oppvarming innen år 2100 nå, hva var den beste prognosen før Paris-avtalen ble signert i 2015, og hva bruker statsråden som kilde til disse prognosene?

Hva er etter statsrådens oppfatning den mest sannsynlige prognosen for global oppvarming innen år 2100 nå, hva var den beste prognosen før Paris-avtalen ble signert i 2015, og hva bruker statsråden som kilde til disse prognosene?

Statsråden har i debatter på Helgemorgen 19. september og Dagsnytt 18 1. oktober gitt inntrykk av at prognosene for global temperaturøkning innen år 2100 har falt fra 4 grader til litt over 2 grader siden Paris-avtalen ble undertegnet, og at dette fallet skyldes Paris-avtalen.

Klimapolitikken bygger på oppdatert og omforent vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Klimamodeller benyttes blant annet til å utarbeide fremtidige temperaturfremskrivinger basert på alternativer for fremtidig utslippsutvikling. Det er knyttet usikkerhet til alle ledd; - om framtidig teknologiutvikling, - om landene lykkes i å kutte utslipp i tråd med målsettingene sine, - om hvordan de globale utslippene vil utvikle seg og om hvilken temperaturstigning en gitt utslippsutvikling vil gi.
FNs klimapanels rapporter er det mest omfattende kunnskapsgrunnlaget vi har på klimafeltet og er det viktigste faglige grunnlaget om klimaendringene for de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon. FNs klimapanel vurderer publisert vitenskapelig litteratur. De driver ikke med egen forskning. Vurderingene skrives av flere hundre ledende eksperter fra hele verden som deltar frivillig med sin tid og ekspertise.
FNs miljøprograms Emissions Gap Report gir en årlig oppdatering av blant annet temperaturframskrivninger. Deres rapport fra 21.oktober 2026 viser til at dersom dagens politikk videreføres, er det 66 prosent sannsynlighet for at den globale oppvarmingen begrenses til om lag 2,8 °C innen 2100. Dersom alle lands nasjonale klimamål under Parisavtalen gjennomføres, reduseres anslaget til 2,6 °C. I det mest ambisiøse scenariet som UNEP vurderer, der både klimamålene og landenes langsiktige netto-null-mål oppfylles, begrenses oppvarmingen til om lag 2,1 °C dette århundret.
Den mest aktuelle kilden for vurderinger av temperaturfremskriving før Parisavtalen ble vedtatt i 2015 er FNs klimapanels femte hovedrapport fra 2014. Rapporten viste at basisscenarier uten ytterligere klimatiltak utover dem som lå til grunn i analysene, ville kunne gi en global temperaturøkning på 3,7-4,8 °C innen 2100 sammenlignet med perioden 1850-1900, med et bredere usikkerhetsspenn på 2,5-7,8 °C.
Tallene illustrerer at inngåelsen av Parisavtalen har hatt betydelig effekt på de langsiktige temperaturprognosene. Parisavtalen er den første globale klimaavtalen der hvert deltakende land forplikter seg til å utarbeide og melde inn nasjonale klimamål, gjennomføre nasjonale utslippsreduserende tiltak med sikte på å nå klimamålet, og melde inn et nytt forsterket klimamål etter landets høyeste ambisjon hvert femte år.
Samtidig viser analysene at verden fortsatt ikke er på kurs mot artikkel 2.1.a. i Parisavtalen, om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 °C og tilstrebe å begrense den til 1,5 °C. Derfor må alle land, inkludert Norge, fortsette å styrke klimapolitikken over tid. Regjeringen følger opp dette gjennom den årlige redegjørelsen i Regjeringens klimastatus- og plan, der behovet for nye eller forsterkede virkemidler vurderes i lys av den nyeste kunnskapen om klimaendringene og utslippsutviklingen.