Hva er de økonomiske konsekvensene for veksthusnæringen av regjeringens forslag om økt CO2-avgift for næringen, og hvor raskt vil ev. kostnaden for de berørte veksthusene bli kompensert gjennom jordbruksoppgjøret?

Hva er de økonomiske konsekvensene for veksthusnæringen av regjeringens forslag om økt CO2-avgift for næringen, og hvor raskt vil ev. kostnaden for de berørte veksthusene bli kompensert gjennom jordbruksoppgjøret?

Det generelle fritaket fra CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen ble opphevet fra 1. januar 2022 med sikte på gradvis opptrapping til det generelle nivået for CO2-avgiften i 2026. Gjennom Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket (Bionova) innvilges det støtte for overgang fra fossil energi til fornybare energikilder på gårdsnivå.
Når det gjelder jordbruksoppgjøret, fungerer forhandlingsmåten slik at det i mai legges økonomiske rammebetingelser for påfølgende kalenderår.
Ved forhandlingene i mai 2026 tok partene høyde for prognosert kostnadsvekst i 2027. Det er med å dimensjonere målprisøkninger for planteprodukter fra 1. juli 2026, og økte pristilskudd fra 1. januar 2027, samt økte produksjonstilskudd som utbetales midt i februar 2027. Det innebærer generelt at kompensasjonen utbetales samtidig med, eller før kostnadsveksten oppstår, gitt at prognosene treffer.
Det blir ikke gjort en spesifikk prognosering på alle kostnadsposter separat, men på store hovedposter samlet. Noen enkeltposter vil øke mer enn prognosen, mens andre vil øke mindre. Særskilte avgiftsøkninger i statsbudsjettet for 2027, som berører enkeltproduksjoner, var ikke en del av vurderingsgrunnlaget i mai 2026. Samtidig ble målprisen på grønt økt med 5%. Pristilskudd grønt ble økt med 10,7% som er langt mer enn generell prisvekst. Målprisene på grønt ble økt fra 1. juli 2026 og utbetalingen av pristilskudd grønt for produksjonen i 2026 utbetales i februar 2027.
Hvorvidt en samlet økning i økonomisk ramme i avtalen kompenserer for kostnadsvekst i de enkelte produksjoner, avhenger av partenes prioritering i fordelingen av rammen. Denne fordelingen tar som hovedregel utgangspunkt i prioriteringer ut fra hele inntektsdannelsen dvs. både inntekter og kostnader. Det vil derfor i ettertid ikke kunne påvises at en spesifikk kostnadsøkning er kompensert gjennom disse pengene eller denne ordningen. Avtalepartenes utgangspunkt er å legge til rette for økte inntektsmuligheter i alle produksjoner, men med prioriteringer dem imellom.