Mener statsråden at det er hensiktsmessig bruk av statlige ressurser at Miljødirektoratet bruker flere år på å omgjøre et lokalt vedtak om rydding av vegetasjon ved en gapahuk på Hoveodden i Arendal, …

Mener statsråden at det er hensiktsmessig bruk av statlige ressurser at Miljødirektoratet bruker flere år på å omgjøre et lokalt vedtak om rydding av vegetasjon ved en gapahuk på Hoveodden i Arendal, og er statsråden bekymret for at omfattende statlig detaljstyring svekker tilliten til lokalt skjønn og lokal forvaltning av nasjonalparkene?

Våren 2024 ble trær, kratt og busker fjernet ved en gapahuk på Hoveodden i Arendal, et ledd i arbeidet til foreningen Hoves venner. De driver med vedlikehold og tilrettelegging for friluftsliv på det som er ett av Agders mest besøkte friluftsområder. Om lag halvannet år etter at trær og vegetasjon var fjernet, gav nasjonalparkstyret i november 2025 sin godkjenning til hogsten. Nå har Miljødirektoratet satt foten ned og opphevet vedtaket.

Bak klagen står foreningen Bevar Hoveodden, som i desember 2025 hevdet at tiltaket aldri var lovlig godkjent og stilte spørsmål ved hvor omfattende inngrepene faktisk var.
Nasjonalparkstyret har argumentert for at ryddingen var nødvendig for å fjerne uønskede arter, motvirke gjengroing og forbedre opplevelsen for turgåere. Dette er Miljødirektoratet uenig i, og griper derfor aktivt inn i den lokale forvaltningen av nasjonalparken. Denne saken er en av flere som foreningen Bevar Hoveodden har påklaget i området.

Hoveodden er, som representanten påpeker i sin begrunnelse, et svært populært og mye besøkt friluftsområde. Samtidig er området vernet som nasjonalpark. Det betyr at det er satt enkelte rammer for bruken av området, for å beskytte naturverdiene som er der. Ofte vil friluftsinteressene og naturverninteressene være sammenfallende, men ikke alltid.

Raet nasjonalpark, som Hoveodden er en del av, ble opprettet i 2016. Det gjelder en egen verneforskrift for nasjonalparken, slik det også gjør for alle andre verneområder. Forskriften er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven og gir regler om hva som er tillatt og ikke i nasjonalparken.



I utgangspunktet er all vegetasjon i nasjonalparken vernet mot skade. Det betyr blant annet at det i utgangspunktet ikke er tillatt å fjerne noe vegetasjon. Forskriften inneholder enkelte unntak fra dette forbudet. Forskriften åpner også for at enkelte tiltak kan tillates etter søknad.

Det er vesentlig både for å beskytte naturverdiene i verneområdet og for tilliten til forvaltningen at disse reglene overholdes, ikke minst av forvaltningsmyndigheten for verneområdet selv. Dette blir ekstra viktig i områder der det er sterkt engasjement og ulike syn på hvordan området skal forvaltes, slik jeg oppfatter at situasjonen over tid har vært når det gjelder Hoveodden. Det er også viktig at forvaltningsmyndighetens vedtak, som alle andre forvaltningsvedtak, kan påklages og behandles av en klageinstans. Klageadgangen er en viktig del av rettssikkerheten og skal bidra til at forvaltningen praktiserer regelverket på en rettslig korrekt og forutsigbar måte.

Når det gjelder behandlingen av den konkrete saken som representanten omtaler i sitt spørsmål, vil jeg avkrefte at Miljødirektoratet har brukt flere år på å omgjøre vedtaket. Klagesaken ble oversendt fra nasjonalparkstyret til Miljødirektoratet 22. juli 2026. Miljødirektoratet traff sitt vedtak i klagesaken 29. september 2026.

Miljødirektoratet opphevet nasjonalparkstyrets vedtak og har sendt saken tilbake til nasjonalparkstyret for ny behandling. Bakgrunnen var blant annet at det etter direktoratets vurdering ikke var tilstrekkelig avklart hvilke deler av tiltaket som kunne regnes som skjøtsel, hvilke deler som krevde dispensasjon, og om den aktuelle hogsten kunne påvirke verneverdiene negativt. Med andre ord gikk det ikke klart nok frem av vedtaket om det var tilstrekkelig hjemmel i verneforskriften for tiltakene det ble gitt tillatelse til.

Jeg er en sterk tilhenger av at verneområdene våre skal forvaltes lokalt, innenfor det handlingsrommet som verneforskriftene og naturmangfoldloven gir. At klagemyndigheten opphever vedtak der disse rammene ikke er fulgt, er ikke statlig detaljstyring.