Skriftlig spørsmål nr. 266 · 2026-2027
Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre at de foreslåtte kuttene i ambulansetjenesten i Nordland ikke går på bekostning av innbyggernes rett til forsvarlig og likeverdig helsehjelp, og hvordan …
Kathy Lie (SV) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 19. oktober 2026. Svaret kom 26. oktober 2026.
- Fra
- Kathy Lie (SV)
- Til
- Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
- Datert
- 19. oktober 2026
- Besvart
- 26. oktober 2026
Spørsmål
Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre at de foreslåtte kuttene i ambulansetjenesten i Nordland ikke går på bekostning av innbyggernes rett til forsvarlig og likeverdig helsehjelp, og hvordan mener statsråden at en svekkelse av den lokale ambulanseberedskapen lar seg forene med behovet for å styrke den sivile helseberedskapen i Nord-Norge?
Begrunnelse
Nordlandssykehuset vurderer omfattende kutt i ambulansetjenesten, blant annet nedleggelse av døgnambulanser i Saltdal og Steigen, reduksjon i ambulansetilbudet i Meløy og endringer i Vesterålen og Bodø. Dette har skapt stor bekymring for konsekvensene for pasientsikkerheten og den lokale helseberedskapen.
I Nord-Norge gjør store geografiske avstander, krevende værforhold og spredt bosetting ambulansetjenesten særlig viktig for befolkningens tilgang til nødvendig og livreddende helsehjelp. Når ambulansetilbudet svekkes, kan konsekvensene bli særlig alvorlige i områder der det allerede er lang vei til nærmeste sykehus, og der luftambulansen ikke alltid kan benyttes.
Norge har gjennom FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12 forpliktet seg til å sikre retten til den høyest oppnåelige helsestandard. Dette understreker myndighetenes ansvar for å sikre at befolkningen har reell tilgang til forsvarlig og nødvendig helsehjelp, uavhengig av bosted.
Samtidig skjer de foreslåtte kuttene i en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller økte krav til Norges sivile beredskap. Ambulansetjenesten er en avgjørende del av den samlede helseberedskapen, både ved akutt sykdom og ulykker i hverdagen og ved større kriser.
SV mener det er et alvorlig paradoks dersom vi på den ene siden skal styrke totalberedskapen i Nord-Norge, samtidig som den lokale akuttberedskapen risikerer å bli bygget ned. Hensynet til økonomiske innsparinger må ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten, retten til nødvendig helsehjelp eller samfunnets evne til å håndtere kriser.
Svar
Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 26. oktober 2026
Nordlandssykehuset HF vurderer behovet for endringer i ambulansetjenesten. Dette arbeidet går i to spor, hvor det både vurderes strakstiltak som en del av budsjettarbeidet for 2027 og i tillegg en mer langsiktig utviklingsplan for prehospitale tjenester fram mot 2040. Planarbeidet skal gi en helhetlig vurdering av stasjonsstruktur, bilplassering, vaktordninger samt samarbeid med kommunal legevakt og øvrige nødetater. Denne planen tas det sikte på at skal være ferdigstilt før sommeren.
Helse Nord RHF har opplyst at bakgrunnen for arbeidet er sammensatt og ikke alene handler om økonomi. Ambulansetjenesten i Nordlandsykehuset har over tid hatt utfordringer knyttet til bemanning, høyt overtidsbruk og arbeidstidsbelastning. Dagens driftsmodell innebærer derfor også risiko, blant annet ved at ambulanser tidvis kan måtte settes ut av drift som følge av mangel på tilgjengelig personell, og når det oppstår utfordringer knyttet til arbeidstidsbestemmelsene.
Helse Nord RHF opplyser at Nordlandssykehuset HF i sitt arbeid legger til grunn en fortsatt desentralisert ambulansestruktur. Sykehusets opptaksområde har en geografi med store avstander og spredt bosetting, og i tillegg har man utfordrende værforhold som gjør dette nødvendig. Arbeidet handler derfor om hvordan beredskapen innenfor denne strukturen kan organiseres og dimensjoneres slik at tilgjengelige ressurser brukes best mulig.
Denne saken ble diskutert i Nordlandsykehuset HF sitt styremøte 24. september i år. I dette møtet understrekte styret at konsekvenser og risiko ved tiltak må vurderes opp mot risikoen ved å videreføre dagens situasjon. Styret la videre stor vekt på involvering av ansatte, tillitsvalgte, vernetjenesten, kommunene og brukerne – og at kortsiktige tiltak må ha tydelige tidsrammer og være reelt drøftet før de gjennomføres. Styret påpekte også viktigheten av gode risiko- og sårbarhetsvurderinger, vurdering av kostnad og nytte og tydelige kriterier for evaluering.
Jeg vil avslutningsvis understreke at det så langt ikke har blitt tatt noen beslutning i denne saken. I min dialog med Helse Nord RHF har jeg vært opptatt av at arbeidet må gjennomføres i samarbeid med kommunene, slik jeg også tidligere har stilt krav om, som en oppfølging av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kathy Lie →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.