Vil statsråden sørge for at en eventuell beslutning om å utvide Mammografiprogrammet til kvinner i alderen 45–74 år bygger på en samlet vurdering av dokumentert helsegevinst, faglige anbefalinger og …

Vil statsråden sørge for at en eventuell beslutning om å utvide Mammografiprogrammet til kvinner i alderen 45–74 år bygger på en samlet vurdering av dokumentert helsegevinst, faglige anbefalinger og mulighetene for mer effektiv screening ved bruk av kunstig intelligens, og ikke på helseøkonomiske beregninger der en vesentlig del av kostnadene bæres av kvinnene selv?

‘Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner og en av de vanligste kreftrelaterte dødsårsakene. Forekomsten har økt over tid, og forekomsten blant kvinner i alderen 40–49 år er i dag på nivå med forekomsten i aldersgruppen 50–69 år da Mammografiprogrammet ble etablert i 1995.
Studier har vist redusert brystkreftdødelighet ved organisert mammografiscreening i aldersgruppen 50–69 år. Flere studier viser også helsegevinst ved screening i aldersgruppene 45–49 år og 70–74 år. Samtidig peker nyere forskning på at bruk av kunstig intelligens kan bidra til økt kvalitet i screeningprogrammet og redusert arbeidsmengde for radiologer ved primærscreening.
Helsedirektoratet arbeider med en vurdering av en mulig utvidelse av Mammografiprogrammet. I denne vurderingen inngår helseøkonomiske analyser av en eventuell utvidelse av aldersgruppene. Det er reist spørsmål ved flere av forutsetningene i disse analysene, blant annet fordi en betydelig del av den beregnede kostnaden knytter seg til egenandel, reise og verdsetting av den enkelte kvinnes tidsbruk. Dette er i hovedsak kostnader som bæres av kvinnene selv og ikke belastes statskassen. Det er også reist spørsmål ved beregningen av personellkostnader og ved om analysene i tilstrekkelig grad tar høyde for mulige gevinster ved bruk av kunstig intelligens og en mer effektiv organisering av screeningtilbudet.
Fagmiljøer har tatt til orde for både en gradvis utvidelse av aldersgrensene og en mer risikobasert tilnærming til screening. Dette er blant annet begrunnet med helsegevinst, bedre ressursutnyttelse, et mer likeverdig tilbud til kvinner og muligheten for et bedre tilbud til kvinner med forhøyet risiko enn det dagens Mammografiprogram gir.
Helse- og omsorgsministeren har samtidig uttrykt en ambisjon om at Norge skal være i verdenstoppen når det gjelder diagnostisering, behandling og oppfølging av kreft. På denne bakgrunn er det viktig at beslutningen om Mammografiprogrammets fremtidige innretning bygger på en helhetlig vurdering av helsegevinst, faglige anbefalinger, ressursbruk og mulighetene som ligger i ny teknologi.

Jeg kan bekrefte at beslutninger om større endringer i kreftscreeningprogrammene alltid er fundert på grundige utredninger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Beslutningene skal bygge på en vurdering av kunnskapsgrunnlaget om det aktuelle kreftområdet, og vurdering av helseøkonomiske, etiske, juridiske, personellmessige og organisatoriske konsekvenser.
Helseøkonomiske beregninger av endringer i kreftscreeningprogrammene vil først og fremst omfatte vurderinger av kostnadene til personell, utgifter til innkalling og oppfølging av undersøkelsene.
Det norske Mammografiprogrammet inkluderer kvinner i alderen 50–69 år som inviteres til screeningundersøkelse av brystene hvert annet år. Som det blir vist til i spørsmålet, utreder Helsedirektoratet om kvinner i alderen 45–74 år skal tilbys screening i Mammografiprogrammet. Som grunnlag for utredningen har direktoratet fått utført blant annet en helseøkonomisk analyse av alternative målgrupper ved screening for brystkreft og vurderinger knyttet til henholdsvis etikk og strålevernaspekter.
Screeningmetoder er under stadig utvikling. Så langt har prinsippet for mammografiscreening vært at inklusjon baseres på alder og kjønn og en gjennomsnittlig risiko for brystkreft. Vi har imidlertid nå kunnskap om at kvinner har ulik risiko for å utvikle brystkreft. Faktorer som påvirker risiko for å utvikle brystkreft er genetiske varianter, mammografisk tetthet, kjertelstruktur, funn på tidligere mammografibilder, alder og levevaner. Persontilpasset screening vil si at screeningundersøkelsen tilpasses den enkelte kvinnes risiko for å ha og/eller utvikle sykdommen over en gitt tid.
I Norge har Folkehelseinstituttet et løpende ansvar for å følge med og bidra med forskning og utvikling. Innen mammografiscreening er bruken av kunstig intelligens (KI) og risikobasert eller persontilpasset screening områder det arbeides mye med, også i Norge. For eksempel har bruk av kunstig intelligens blitt prøvd ut siden november 2024. Imidlertid er det mange uavklarte spørsmål om hvordan ny kunnskap og forskningsresultater skal implementeres i nasjonale screeningprogrammer.
Helsedirektoratets samlede vurdering og anbefaling vil oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. En eventuell utvidelse av Mammografiprogrammet besluttes deretter politisk i forbindelse med årlige budsjettprosesser.