I en ny veileder redegjør Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet for bruk av kartlagt natur i skogbrukssammenheng. Departementene slår fast at lovverket ikke setter begrensninger for hogst i …

I en ny veileder redegjør Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet for bruk av kartlagt natur i skogbrukssammenheng. Departementene slår fast at lovverket ikke setter begrensninger for hogst i naturtyper med viktig økosystemfunksjon for rødlistede arter. Disse naturtypene er også viktige leveområder for flere enkeltarter som har beskyttelse i lovverket.
Kan statsråden redegjøre for hvordan arter med status som truet art, prioritert art eller fredet art vil påvirke adgangen til hogst etter naturmangfoldloven?

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har i rapporten «Veileder for naturkartlegginger i skog» (mars 2026) redegjort for bruk av kartlagt natur i skogbrukssammenheng. Departementene slår fast at lovverket ikke setter begrensninger for normal hogst i naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks (MI) og DN-Håndbok 13 (DN-13), med unntak av nøkkelbiotoper i skogbruksplaner og utvalgte naturtyper i skog. Disse unntakene dekker bare et begrenset areal av den kartlagte skogen. Bakgrunnen for å kartlegge naturtyper etter MI og DN-13 er bl.a. å fange opp spesielt viktige skogtyper og areal med en viktig økosystemfunksjon for rødlistede arter. Dvs. at departementene konkluderer med at lovverket ikke beskytter arealene der vi finner våre største konsentrasjoner av truede, prioriterte og fredede arter. Dette fremstår som i strid med Naturmangfoldloven.

Truede arter er en samlebetegnelse for arter som på rødlista er kategorisert som sårbare (VU), sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR). Arter i disse kategoriene har ifølge Artsdatabanken høy- til ekstremt høy risiko for å dø ut. Ifølge Økokrim kan skogbrukstiltak som rammer sårbare arter i områder som ikke er vernet av det offentlige innebære brudd på naturmangfoldlovens generelle artsvern jfr. naturmangfoldlovens § 15, første og andre ledd (Økokrim 2023). Samtidig har enkelte skoglevende arter ekstra beskyttelse med status som prioriterte arter med egen forskrift i Naturmangfoldloven og en rekke skoglevende arter har status som fredet i “Forskrift om fredning av truede arter”.
Koblingen mellom naturtyper kartlagt etter MI og DN-13 som leveområder for fredede, utvalgte og sårbare skogsarter og disse artenes beskyttelse i lovverket, er, etter det vi kan se, ikke redegjort for i veilederen. Slik konklusjonen i veilederen står, åpner det for tap av leveområder som er avgjørende for vårt mest sårbare artsmangfold.

Kilder: https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/filarkiv/rapporter/Beskrivelser%20og%20bruk%20av%20informasjon%20fra%20naturkartlegginger%20i%20skog%20Ldir%20og%20Mdir.pdf/_/attachment/inline/2317d59e-f9f8-44d1-9919-af481e171250:066434c88ab2a93feec4e3536f8a9f965ef945bb/Beskrivelser%20og%20bruk%20av%20informasjon%20fra%20naturkartlegginger%20

Jeg vil først understreke at jeg ikke kjenner meg igjen i spørsmålets omtale av hva departementene skal ha slått fast om begrensninger for hogst i lovverket.

Hogst som del av ordinært skogbruk reguleres først og fremst av skogbrukslova med tilhørende forskrifter. I tillegg til skogbruksregelverket kan andre regelverk inneholde begrensninger for hogst, herunder naturmangfoldloven.

Naturmangfoldloven har følgende virkemidler som kan få betydning for adgangen til hogst:

I områder som er vernet som naturreservat eller nasjonalpark etter naturmangfoldloven kapittel V, er hogst som hovedregel forbudt. Det gjelder også ofte egne reguleringer av hogst i områder som er vernet som landskapsvernområder.

Andre virkemidler i naturmangfoldloven som kan ha betydning for hogst, er utvalgt naturtype og prioritert art. Kongen i statsråd kan gi bestemte naturtyper status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven § 52. Det er per i dag ni naturtyper som har slik status. Det er meldeplikt til kommunen for skogbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper, jf. naturmangfoldloven § 54. Dersom kommunen finner at skogbrukstiltak kan medføre forringelse av naturtypens utbredelse og økologiske tilstand, kan kommunen nekte tiltaket eller gi nærmere pålegg om hvordan tiltaket skal gjennomføres i samsvar med reglene i skogbrukslovens § 6 fjerde ledd eller § 8 andre ledd. Naturmangfoldloven setter også begrensninger dersom hogst påvirker arter som har status som prioritert art etter naturmangfoldloven § 23. Dette er i hovedsak regler som viderefører adgangen til å frede arter etter den tidligere naturvernloven. Prioriterte arter vedtas som egne forskrifter per art. Reglene for prioriterte arter medfører i praksis forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av arten. Loven gir også adgang til å beskytte ikke bare arten, men også artens økologiske funksjonsområde. Om hogst er forbudt eller underlagt nærmere reguleringer, følger av den enkelte forskrift. Det er bare adgang til å gjøre unntak fra forskrift om prioritert art dersom det ikke forringer artens bestandssituasjon eller bestandsutvikling, eller dersom vesentlige samfunnshensyn gjør det nødvendig.

I tillegg er et utvalg av arter av karplanter, kryptogamer (moser, lav og sopp), alger og virvelløse dyr beskyttet mot direkte skade og ødeleggelse i forskrift om fredning av truede arter av 2005, som er videreført i medhold av naturmangfoldloven § 77.

Naturmangfoldloven § 15, som inneholder generelle forvaltningsprinsipper for dyr, planter og sopp, kan i enkelte tilfeller være en begrensing for hogst, dersom det gjennomføres hogst på en måte som ikke er i samsvar med aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven § 6 («Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5»). Jeg gjør i denne forbindelse oppmerksom på § 15 tredje ledd, hvor det står at bestemmelsene i § 15 første og andre ledd ikke til hinder for landbruksvirksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6. Det følger av naturmangfoldlovens forarbeider at skogbrukstiltak som er i samsvar med skogbruksregelverket, vanligvis vil være i samsvar med aktsomhetsplikten.

Videre vil prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12 gjelde når offentlige myndigheter treffer beslutninger om hogst. Hogst til skogbruksformål er normalt ikke betinget av godkjenning fra offentlige myndigheter, men i enkelte tilfeller kreves tillatelse, for eksempel i områder som er omfattet av Marka-forskriften i medhold av skogbrukslova § 13.

Som gjennomgangen viser, er arter med status som prioritert art eller fredet etter nevnte forskrift, beskyttet mot ødeleggelse. Jeg legger til grunn at representanten med truet art mener arter som til enhver tid er kategorisert som sårbar, sterkt truet eller kritisk truet på Norsk rødliste for arter. Av alle truede arter på Rødlista finnes 48 prosent i skog. At en art er på Rødlista, gir imidlertid ikke i seg selv beskyttelse mot hogst eller andre inngrep etter naturmangfoldlovens regler. I den grad truede arter er beskyttet gjennom noen av virkemidlene i naturmangfoldloven som gjennomgått ovenfor (områdevern, utvalgt naturtype, prioritert art eller fredet art), vil de imidlertid ha en beskyttelse mot hogst i skogbrukssammenheng. I tillegg kommer det generelle artsvernet i § 15.

Naturkartlegginger i skog gir viktig informasjon til skogeierne, som iht. skogbrukslova § 4 plikter å ha oversikt over miljøverdiene i egen skog og ta hensyn til disse. Et viktig tiltak for å ivareta viktige leveområder for rødlistearter er skogbruksplanlegging med miljøregistreringer der livsmiljøer kartlegges og gir grunnlag for å velge ut nøkkelbiotoper. Etter forskrift om berekraftig skogbruk plikter skogeier å ta vare på verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper ved skogbrukstiltak, herunder ved hogst.