Hvor mye vil de samlede nettkostnadene for kraftforedlende industri i Norge øke fra 2026 til 2027 som følge av redusert tariffreduksjon, nytt kapasitetsledd og energiledd uten tak, og hvor stor andel …

Hvor mye vil de samlede nettkostnadene for kraftforedlende industri i Norge øke fra 2026 til 2027 som følge av redusert tariffreduksjon, nytt kapasitetsledd og energiledd uten tak, og hvor stor andel av samlede kraftkostnader forventes nettkostnadene å utgjøre for kraftinteansiv industri i 2027, sammenlignet med 2021 og 2022?

Strømprisene første halvår i år i NO2 var på 140 øre/kwt, prisene har økt ytterligere siden. Det samme har nettleien. I tillegg kommer planer om nye netttariffer som øker, samt rabatter og k-faktor som går i ufordelaktig retning for industrien.
Det er interessant å vite hvor mye den forventede økningen vil være for kraftforedlende industri.
Ber om svar fordelt på prisregioner.

Energikostnadene for en industrikunde vil omfatte nettleie og kjøp av kraft, i tillegg til avgifter. Departementet har ikke innsikt i hvilke avtaler og betingelser for kjøp av kraft ulike industrikunder har inngått og kan derfor heller ikke anslå hvor stor andel av samlede energikostnader som nettkostnadene utgjør. I svaret mitt redegjør jeg derfor kun for endringen i nettkostnader.
Nettselskapene er naturlige monopoler og er derfor underlagt inntektsregulering. Inntektsreguleringen for nettselskapene er utformet slik at nødvendige kostnader ved å drifte, utnytte og utvikle nettet over tid dekkes inn gjennom inntektsrammene. Inntektsrammene fastsettes av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Nettselskapene får sine inntekter gjennom nettleien som nettkundene betaler. Statnett får også gebyrinntekter for avregningsansvaret og flaskehalsinntekter.
Ifølge Statnett er om lag halvparten av stort forbruk (3000 MW) direkte tilknyttet transmisjonsnettet, mens resten er tilknyttet et underliggende nettselskap. Statnett fastsetter selv tariffene innenfor regelverket for utforming av tariffer. Underliggende nettselskap vil videreføre transmisjonsnettkostnadene til sine kunder, i tillegg til nettleie for eget nett. Det underliggende nettselskap fastsetter selv sine tariffer innenfor tariffregelverket, herunder hvordan kostnader til overliggende nett (transmisjonsnettet) fordeles mellom sine kunder. I det videre redegjør jeg kun for nettkostnadene for store forbrukskunder direkte tilknyttet transmisjonsnettet.
Statnetts nye tariffmodell, som vil tre i kraft fra 1. januar 2027, innebærer en redusert generell industriavkorting, over en periode på fire år. Videre innfører tariffmodellen et nytt fast tariffledd (kapasitetsledd).
Ifølge Statnett vil de samlede nettkostnadene for stort forbruk direkte tilknyttet transmisjonsnettet, hovedsakelig kraftforedlende industri, øke fra om lag 180 mill. kroner i 2026 til om lag 590 mill. kroner i 2027. Om lag 320 mill. kroner av de økte nettkostnadene kommer som følge av økte investeringskostnader (økt tillatt inntekt i inntektsrammen) eller bortfall av merinntekter som følge av lavere flaksehalsinntekter. Om lag 90 mill. kroner kommer som følge av Statnetts nye tariffmodell.
For nettkostnader fra energileddet er det kun mulig å si noe om historikken. Det går derfor ikke an å sammenligne kostnadene for årene 2026 og 2027. Per juni 2026 hadde store kunder direkte tilknyttet transmisjonsnett betalt om lag 250 mill. kroner i energiledd. Uten et pristak anslår Statnett at de samme kundene ville de ha betalt om lag det dobbelte.
Vi vurderer nå å forlenge nettselskapenes mulighet til å begrense virkningene som de svingende og tidvis svært høye kraftprisene har på nettleien. Dette vil kunne bidra til større forutsigbarhet for strømkundene. Jeg har derfor nylig sendt på høring et forslag om at nettselskapene får mulighet til å sette et tak på kraftprisen som ligger til grunn for beregning av energileddet i 2027. Et slikt grep vil særlig komme husholdninger og næringsliv i det sørlige Norge til gode.