I dag kreves det ingen dokumentasjon ved oppmøte i retten som vitne eller meddommer. Er statsråden komfortabel med en så lemfeldig omgang med rettssikkerheten?

I dag kreves det ingen dokumentasjon ved oppmøte i retten som vitne eller meddommer.
Er statsråden komfortabel med en så lemfeldig omgang med rettssikkerheten?

For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en person som hadde møtt i en tingrett som meddommer. Ved oppmøte i retten hadde vedkommende spurt om de som jobbet i resepsjonen på domstolen skulle se en form for id, noe de ansatte avviste var nødvendig. Vedkommende påpekte at det fremstod som unaturlig all den tid retten skulle behandle en alvorlig straffesak. Han ble da spurt om han var russisk eller kinesisk spion, noe han avviste.
Poenget med dette som bakteppe er at man i en norsk domstol ikke krever dokumentasjon på at du er den du sier at du er.
Dersom du skal til "Post i butikk" for å hente en pakke må du dokumentere hvem du er ved bruk av godkjent id. Skal du leie en leiebil må du fremvise id.
Sett i lys av samfunnsoppgaver skulle man tro at å delta i en rettssak, som vitne eller meddommer, er såpass alvorlig for de involverte at identitetspapirer bør fremlegges. Som om det ikke er nok, finnes det eksempler på at tiltalte har fått noen andre til å stille i retten for seg.
At statsråden, som selv er jurist, ikke har tatt grep for å styrke rettssikkerheten i norske domstoler er oppsiktsvekkende. Jeg forventer derfor et offensivt svar om styrking av rettssikkerheten.

Det gjelder ikke lovfestede krav til at vitner eller meddommere skal vise legitimasjon når de ankommer domstolene. Jeg er heller ikke kjent med at det er innarbeidet praksis eller generelle rutiner for dette.

Det følger av straffeprosessloven § 130 at vitner skal opplyse blant annet om navn, fødselsdato, stilling og bopel. En liknende bestemmelse er inntatt i tvisteloven § 24-8 første ledd. I det norske rettssystemet har dette vært ansett som en tilstrekkelig mekanisme for å sikre kontroll med vitners identitet, når de møter fysisk i domstolene. Jeg er ikke kjent med at dette har medført utfordringer for domstolene i praksis. Det er dessuten straffbart å gi uriktige opplysninger til retten, jf. straffeloven § 221.

Når det gjelder fjernmøter og fjernavhør i straffesaker, fremgår det av forskrift om fjernmøte og fjernavhør i straffesaker av 12. august 2011 nr. 835 § 3 andre ledd at retten kan beslutte at siktede, vitner og sakkyndige skal vise legitimasjon. Et slikt pålegg om å ta med legitimasjon skal fremgå av innkallingen. Domstoladministrasjonen har opplyst at den ikke har kjennskap til hvorvidt adgangen til å kreve legitimasjon etter denne bestemmelsen benyttes i praksis. Det er imidlertid vanligvis påtalemyndigheten, også på vegne av forsvarer, som innkaller vitner. Rettens beslutning om at det skal vises legitimasjon må i tilfelle formidles til påtalemyndigheten, slik at dette kan inntas i innkallingen.

Når det gjelder meddommere vil det være ulike rutiner i de forskjellige domstolene. I noen domstoler bes meddommere om å legitimere seg, mens dette ikke gjøres i andre domstoler. I noen domstoler foretas det opprop av meddommerne til de enkelte sakene hver morgen. Jeg har tillit til at domstolene håndterer dette på en god måte.