Kan statsråden redegjøre for hvor stor andel av bevilgningene til tilskuddsordningene for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage, grunnskole og videregående opplæring som i 2027 er øremerket til …

Kan statsråden redegjøre for hvor stor andel av bevilgningene til tilskuddsordningene for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage, grunnskole og videregående opplæring som i 2027 er øremerket til spesialpedagogikk og inkluderende praksis, og hvordan departementet følger med på at midlene faktisk prioriteres til dette formålet?

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis (2020-25) er nå en del av det helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.

Utdanningsdirektoratet rapporterer at det fortsatt er betydelige kompetansemangler både i skole og SFO når det gjelder funksjonsmangfold og inkluderende praksis, og at det er viktig å følge opp at intensjonene i Kompetanseløftet ivaretas i det nye systemet. Forskriftene om tilskudd til kollektiv kompetanseutvikling fastslår at spesialpedagogikk og inkluderende praksis skal være et prioritert tematisk område.

I Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2025 – 2026) ble det opplyst at 40,4 mill. i kap. 231 post 21 ble satt av til spesialpedagogikk og inkluderende praksis. I budsjettforslaget for 2027 er det ikke mulig å identifisere tilsvarende beløp for barnehage, grunnskole eller videregående opplæring. Organisasjoner på feltet jeg har vært i kontakt med er kjent med at Statsforvalterne ikke kan opplyse hvor stor andel av tilskuddsmidlene som faktisk brukes til spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Dette gjør det vanskelig å vurdere om satsingen opprettholdes og om forskriften blir fulgt.

I 2026 ble de tidligere tilskuddsordningene for lokal kompetanseutvikling, inkludert kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis, erstattet med to nye tilskuddsordninger for kollektiv kompetanseutvikling i henholdsvis barnehage og grunnskole, og videregående opplæring.

Forskriftene til de nye tilskuddsordningene for kollektiv kompetanseutvikling og tilskuddet til videreutdanning har en felles innledning der det står at ordningene «… skal bidra til å bygge kompetanse for å ivareta samiske perspektiver, forebygge utenforskap, fremme inkludering og gi et tilpasset pedagogisk tilbud til alle barn, elever og voksne deltakere, inkludert de som får individuelt tilrettelagt tilbud og opplæring.» Det er kompetansebehovene lokalt som skal danne utgangspunkt for kompetansetiltakene. Det er med andre ord ingen øremerket fordeling av disse midlene på ulike temaer. Til sammen er det foreslått ca. 670 millioner kroner til de kollektive kompetanseordningene for 2027.

Jeg er kjent med at det fremdeles er et stort behov for kompetanse i spesialpedagogikk og inkluderende praksis, selv om vi har hatt satsingen på feltet de siste årene. Det har vært stor etterspørsel etter videreutdanning i spesialpedagogikk og over 2100 barnehagelærere og 5600 lærere i skolen har fått tilbud om videreutdanning i perioden 2021-2025. Det er lagt til rette for at universiteter og høyskoler fremdeles skal tilby videreutdanning innen spesialpedagogikk, i det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling.

Utdanningsdirektoratet skal følge med på, og evaluere, det helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling, herunder å følge med på utviklingen av kompetansetiltak i spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Det er for tidlig å si noe om hvilke kompetansetiltak som blir prioritert for barnehage-/skoleåret 2026-27. Oppsummeringen av rapporteringen fra partnerskapene på de nye kollektive ordningene for kompetanseutvikling vil først foreligge neste høst.

Jeg vil følge med på hvordan spesialpedagogikk og inkluderende praksis ivaretas i de nye ordningene framover, og vurdere justeringer eller evt. nye tiltak for å sikre god kompetanse på dette feltet.