Kan statsråden redegjøre for reglene for permisjon for mor og far ved uventet barnedød i mors mage etter uke 22, og hva som er begrunnelsen for antallet permisjonsdager?

Kan statsråden redegjøre for reglene for permisjon for mor og far ved uventet barnedød i mors mage etter uke 22, og hva som er begrunnelsen for antallet permisjonsdager?

Uventet barnedød i mors mage er en stor belastning for foreldrene som rammes, og for mange en enorm sorg. I tillegg er det en fysiologisk prosess for mor. Etter det jeg kan se har mor rett til 6 ukers permisjon med foreldrepenger, mens far har 2 uker omsorgspermisjon. Jeg ønsker å få klarhet i om dette stemmer, om det er andre ordninger som de som rammes kan ha rett på, og hva som er den faglige begrunnelsen bak de satte reglene.

Å miste et barn er noe av det vondeste man kan oppleve. I en slik situasjon kan det være vanskelig å holde oversikt over hva dette betyr i forhold til stønader man har, eller kan få, fra Nav. På nav.no finnes det egne informasjonssider om dette.

Spørsmålet er overtatt fra arbeids- og inkluderingsministeren, som har gitt innspill til svaret. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også gitt innspill til svaret.

Foreldrepenger er, generelt sett, en ytelse som har som formål å «sikre inntekt for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon», se folketrygdloven § 14-1. Stønadsperioden for foreldrepenger til mødre starter senest 3 uker før fødselsterminen. Dersom barnet blir født før dette tidspunktet, starter stønadsperioden fra barnets fødsel. Dette gjelder også dersom barnet er dødfødt fra 22. svangerskapsuke eller senere. Det gis i sistnevnte tilfeller inntil 30 stønadsdager (6 uker) med foreldrepenger, avhengig av den gjenværende delen av stønadsperioden til moren. Dette følger av folketrygdloven § 14-9 sjuende ledd. Far kan ta ut inntil 2 uker i forbindelse med fødselen, se § 14-10 første ledd siste punktum. I Prop. 15 L (2021–2022) s. 7 er det vist til at de første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor for å sikre tid til restitusjon etter graviditet og fødsel. Jeg legger til grunn at dette hensynet også gjør seg gjeldende i tilfeller der barnet er dødfødt. Forarbeidene til loven tilsier at hensikten med bestemmelsen har vært et ønske om å hindre et brått avbrudd i en planlagt løpende permisjon med foreldrepenger. Historisk har det også vært slik at kvinner får stønad i inntil 30 dager etter fødselen begrunnet i hensynet til hennes helse.

Engangsstønad, som reguleres av folketrygdloven § 14-17, kan også være en aktuell ordning for kvinner som uventet mister barnet i magen, særlig for de som ikke har rett til foreldrepenger. Det kan utbetales engangsstønad dersom et barn er dødfødt i 22. svangerskapsuke eller senere, og vilkårene ellers er oppfylte.

Arbeidsmiljøloven, som hører inn under arbeids- og inkluderingsministeren, regulerer rett til permisjon fra arbeid på nærmere fastsatte vilkår, men har ikke regler om lønn eller offentlige ytelser i disse situasjonene. Etter denne loven har mor rett til permisjon de første seks ukene etter fødsel. Dette er regulert i arbeidsmiljøloven § 12-4. Denne retten gjelder ifølge lovens forarbeider også dersom barnet ikke er levedyktig. Bestemmelsen er i utgangspunktet en pliktregel i den forstand at mor må ta ut slik permisjon. Unntak kan gjøres dersom «hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid». Begrunnelsen for unntaksadgangen er bl.a. situasjoner hvor mor ikke skal ta hånd om barnet, og kan ha behov for å komme tilbake i arbeid, se Ot.prp.nr. 3 (1975–1976) pkt. 4.3.3.

Når det gjelder far, har han etter arbeidsmiljøloven § 12-3 rett til to uker ulønnet permisjon i forbindelse med fødsel for å bistå moren. Det er ikke kommentert i lovforarbeider om dette også gjelder ved dødfødsel, men det er kilder som kan tyde på at begrepet «fødsel» også i denne sammenheng må forstås på denne måten. De beste grunner taler for at fars rett til omsorgspermisjon også gjelder ved dødfødsel.

Retten til fødselspermisjon knytter seg generelt til behovet for restitusjon etter fødsel. I tiden deretter kan det være andre ordninger som ivaretar behovet for fri og eventuelle ytelser. Dette kan være sykemelding etter folketrygdloven kapittel 8, dersom det er behov for dette. Når det gjelder sykemelding, er det slik at noen kan få helseproblemer etter å ha mistet et barn, slik at de ikke kan jobbe. De som er arbeidsuføre vil kunne få sykmelding med utgangspunkt i legens vurdering av arbeidsuførheten. Utvidede rettigheter kan også følge av tariffavtaler. For eksempel er det regulert utvidete permisjonsrettigheter med lønn ved dødfødsel/spedbarnsdød i Hovedtariffavtalen i Staten.