På hvilken måte har statsråden forsikret seg om at alle kommuner har tilgang på rent drikkevann og sikring av sine vannverk, i sine beredskapsplaner?

På hvilken måte har statsråden forsikret seg om at alle kommuner har tilgang på rent drikkevann og sikring av sine vannverk, i sine beredskapsplaner?

Forskrift 22.12.2016 nr. 1868 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) stiller krav til alle vannforsyningssystemer om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Det følger av folkehelseloven at kommunene har ansvar for å fremme befolkningens helse og livskvalitet og bidra til å forebygge sykdom. Helsemessig trygg vannforsyning er avgjørende for å oppnå dette. Følgelig har kommunene en plikt til å påse at befolkningen har tilgang på drikkevann som er i samsvar med drikkevannsforskriftens krav. I de fleste tilfeller eier kommunen hovedvannforsyningen(e) selv, men det er også en del mindre vannforsyninger som enten er samvirkeforetak eller i privat eie. Drikkevannsforskriften stiller de samme kravene uavhengig av hvem som er vannverkseier.
Drikkevannsforskriften stiller både kvalitetskrav (§ 5), krav om leveringssikkerhet (§ 9) og en rekke krav om forebyggende sikring og beredskap (§§ 4, 6, 7, 10, 11 og 12). I tillegg stilles det i § 26 krav om at kommunen skal ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplaner og reguleringsplaner mv., og at kommunen har plikt til å vurdere behovet for restriksjoner for å beskytte råvannskilder og vanntilsigsområder.
Mattilsynet fører tilsyn med at vannforsyningssystemer etterlever drikkevannsforskriften krav. Mattilsynet har også innsigelsesmyndighet i plansaker for å påse at drikkevannshensyn er tilstrekkelig ivaretatt i slike saker. I 2026 har Mattilsynet følgende fire hovedprioriteringer for sitt tilsynsarbeid på drikkevannsområdet: 1) Farekartlegging, beredskapsplaner og -øvelser, 2) råvannskvalitet og vannbehandling, 3) leveringssikkerhet og alternativ drikkevannsforsyning og 4) beskyttelse av drikkevannskilder i regulerings- og arealplaner.
Mattilsynet forvalter regelverk og fører tilsyn med hele matproduksjonskjeden fra jord og fjord til bord inkludert vannforsyning. Det er landbruks- og matministeren som har det administrative og koordinerende ansvaret for Mattilsynet og styringen utøves i tett dialog med fiskeri- og havministeren og meg. Viktigheten av å gjennomføre god veiledning og føre tilsyn på drikkevannsområdet har hvert år vært omtalt både i statsbudsjettet og i tildelingsbrevene til Mattilsynet. I 2026 ble Mattilsynets budsjett styrket med 6 mill. kroner knyttet til samfunnssikkerhet på drikkevannsområdet. Jeg har i budsjettforslaget for 2027 foreslått å videreføre dette.
Folkehelseinstituttet utarbeider årlige rapporter basert på innrapporterte data fra vannforsyningssystemene i Norge.
Selv om de fleste innbyggerne i Norge har tilgang på drikkevann av god kvalitet, er det behov for ytterligere innsats i kommunene og i Mattilsynet for å redusere sårbarheter i vannforsyningene og styrke sikkerhet og beredskap. Som nevnt over, har Mattilsynet hovedfokus på dette.