Hvordan sikres det at kommunen får nødvendig informasjon også i tilfeller der legen er selvstendig næringsdrivende med fastlegeavtale, hvem har ansvar for å varsle kommunen, på hvilket tidspunkt skal …

Hvordan sikres det at kommunen får nødvendig informasjon også i tilfeller der legen er selvstendig næringsdrivende med fastlegeavtale, hvem har ansvar for å varsle kommunen, på hvilket tidspunkt skal dette skje, og hvilke rutiner sikrer at kommunen holdes orientert mens en sak undersøkes, særlig når det foreligger flere bekymringsmeldinger om samme helsepersonell?

I oppfølgingen av Arne Bye-saken har statsråden vist til flere tiltak og til dialog med helsepersonellets nåværende og tidligere arbeidsgivere. Det er imidlertid behov for en tydeligere avklaring av hvordan kommunen involveres og holdes orientert når det oppstår bekymring for helsepersonell som yter helsetjenester i kommunen.
Dette gjelder særlig leger som er selvstendig næringsdrivende med fastlegeavtale, og hvor det ikke nødvendigvis foreligger et ordinært arbeidsgiverforhold som sikrer informasjonsflyt til kommunen. Det er viktig å avklare hvem som har ansvar for å informere kommunen, på hvilket tidspunkt informasjonen skal gis, og hvordan kommunen holdes orientert mens en sak undersøkes, særlig når det foreligger flere bekymringsmeldinger om samme helsepersonell.
Kommunen har behov for tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere nødvendige tiltak for å ivareta pasientsikkerheten. Samtidig må informasjonsdelingen skje innenfor rammene av taushetsplikten og hensynet til den enkeltes rettssikkerhet. Det er derfor viktig å sikre at det finnes tydelige og forpliktende rutiner som ivaretar både kommunens behov for informasjon og de rettslige rammene for deling av opplysninger.

Jeg oppfatter at spørsmålet gjelder situasjoner der det er opprettet tilsynssak mot en næringsdrivende fastlege på bakgrunn av melding(er) knyttet til yrkesutøvelsen, og hvordan kommunen sikres nødvendig informasjon om slike pågående tilsynssaker.

Det er den enkelte kommune som har ansvar for å sørge for en fastlegeordning, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 4 jf. § 3-1, og som har det overordnete ansvaret blant annet for at tjenestene skal være forsvarlige jf. § 4-1. Som spørsmålsstiller viser til, har kommunen behov for informasjon for å kunne følge opp sitt ansvar.

Tilsynsmyndighetene har plikt til å varsle både arbeidsgivere og kommuner som har avtale med næringsdrivende fastleger. Det følger av helsepersonelloven § 66 første ledd at tilsynsmyndighetene «skal varsle arbeidsgiver ved faglig pålegg, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon eller forbud mot å yte helsehjelp. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet.» Denne plikten for tilsynsmyndigheten gjelder på tidspunktet når vedtak om slike reaksjoner er fattet, og informasjon skal altså gis både til arbeidsgivere og til offentlig myndighet som har driftsavtale med personellet. Saker om næringsdrivende fastleger vil omfattes av det siste alternativet.

I tillegg er det overfor helsepersonell med driftsavtale, og dermed næringsdrivende fastleger, tatt inn en plikt for tilsynsmyndighetene til å informere kommunen på et tidligere tidspunkt i § 66 andre ledd: «Hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn gi rett offentlig myndighet et forhåndsvarsel når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket vil få betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen.» Dette er en særregel med sikte på å gi kommunen varsel på et tidligere tidspunkt i saksgangen, i tilfeller der det vil være aktuelt med slike reaksjoner overfor helsepersonellet. Formålet er nettopp å sikre kommunen informasjon som gir mulighet både til å følge opp overfor den enkelte fastlege og til å planlegge fastlegeordningen i kommunen ut fra egne forpliktelser til forsvarlighet og tilgjengelighet i helsetjenesten. Alle de aktuelle reaksjonene etter helsepersonelloven som nevnes vil være av betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen fastlegen har med kommunen.

Forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen av tilsynssaker, herunder forvaltningslovens regler om taushetsplikt for personlige forhold, og vil gjelde forhold som angår både pasienter og helsepersonell. Hvilken informasjon kommunene skal få, må tilsynsmyndighetene vurdere konkret innenfor rammene av taushetsplikten. På hvilket tidspunkt det foreligger «berettiget mistanke» som medfører at informasjon skal gis, blir også en vurdering Statens helsetilsyn må gjøre i den enkelte sak. Gjentatte meldinger om samme helsepersonell, slik det pekes på i spørsmålet, vil kunne være en faktor i denne vurderingen.

Kommuner som mottar slik informasjon fra tilsynsmyndighetene vil måtte gå i dialog med den aktuelle fastlegen, og selv vurdere hvordan saken skal følges opp innenfor rammene av avtaleforholdet.